Flere uføre sykepleiere

I 2002 var forventet pensjoneringsalder for en 50 år gammel sykepleier 60,8 år. I 2012 var den sunket til 59,6. Det vil si at den på ti år har sunket med 1,2 år, viser rapport nr 35, 2014 fra forskningsstiftelsen Fafo.

Tallene er basert på den faktiske pensjoneringen i de ulike årstallene hos sykepleiere i kommunen, forsikret hos KLP. Beregningsgrunnlaget inkluderer også de som jobber frem til "normal" alderspensjon.

– Betyr økning av uførepensjon

– Vi antar at dette betyr at uførepensjoneringen har økt, siden det ikke finnes andre pensjoneringsmuligheter enn uførepensjon før 62 år, sier Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Også forskeren bak Fafo-rapporten, Roy A. Nielsen, mener det er en rimelig tolkning, uten at han kan vise til tall på det.

– NAV skiller ikke på yrkesgrupper i sine statistikker, forklarer han.

Svingende statistikk

Statistikken i Fafo-rapporten viser ikke noen jevn nedgang i alder blant de som pensjonerer seg før 67 år. I 2010 var forventet pensjonsalder for eksempel nede i 59,1 år, mens den i 2011 var oppe i 61,1 igjen. Også hos hjelpepleiere og barnepleiere var 2011 et år hvor pensjonsalderen steg igjen til over 60.

– 2011 var rett etter innføringen av nye pensjonsregler. Noen prøvde kanskje å stå lenger i jobb for å se hvordan de nye reglene ville slå ut for dem, tror Nielsen.

Men han kan ikke si noe om årene etter 2012, siden de tallene ennå ikke er bestilt av noen oppdragsgiver.

– Hvis den lave pensjonsalderen vedvarer, er det et problem, men vi ser at tallene har svingt før, så vi kan ennå ikke si noe sikkert om de tre siste årene, sier han.

Slitne sykepleiere

– Hva skyldes den eventuelle økningen i uførepensjonering blant sykepleiere?

– De blir antakelig slitne. Vi ser en reduksjon i uførepensjoneringen generelt i befolkningen blant de eldste over 60 år. Det kan skyldes at folk har nye jobber. Men sykepleierne har de samme slitsomme oppgavene, sier Nielsen.

Den nylig utgitte Faktabok om arbeidsmiljø og helse fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse ved STAMI, dokumenterer at kvinner opplever høye jobbkrav samtidig med lav kontroll over egne arbeidsoppgaver.

– Omsorgsyrker innenfor helse- og sosialsektoren er typiske kvinnedominerte yrkesgrupper som vil oppleve dette. Kvinner er også mer utsatt for vold, trusler og seksuell trakassering på arbeidsplassen. Dette kan bidra til sykdom og senere uførepensjonering, sier Eli Gunhild By.

Tidspress og lav kontroll

By peker også på tidspresset sykepleiere jobber under, i møtet med pasienter. I 2005 gjennomførte Arbeidstilsynet to kampanjer i helsesektoren, "God vakt" og "Rett hjem". Disse avdekket at det var for mange oppgaver og for lite ressurser til å utføre dem, noe som førte til helseskadelig tidspress.

– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at situasjonen ikke har bedret seg. Kravene til økonomiske resultater, budsjettstyring, kontroll med de ansatte, og at lite overlates til faglig skjønn, er med på å undergrave ansattes kontroll over egen arbeidssituasjon, sier By og legger til:

– Alt dette rører ved sykepleiernes faglige integritet. Når sykepleiere må leve med at de ikke kan hjelpe pasientene med grunnleggende og eksistensielle behov, vil det på sikt kunne påvirke arbeidshelsen.

Kvinner får mindre yrkesskadeerstatning

Nielsen viser til en yrkesskaderapport Fafo laget i 2012, hvor de så at kvinner i liten grad fikk godkjent yrkesskader, men ble uføretrygdet likevel.

I perioden fra 2000 til 2007 ble 100 000 kvinner og 80 000 menn i Norge varig uføre, ifølge rapporten (nr. 45 i 2012). Men selv om kvinner har samme jobb, samme diagnose og utdanning som menn, får de ikke tilkjent yrkesskadeerstatning like ofte som menn.

– Årsaken er delvis regelverket, ved at belastningsskader som er vanligere i kvinnedominerte yrker, ikke er omfattet av yrkesskadeordningen. Men det forklarer ikke forskjellen vi ser i samme typer yrker. Noe skyldes også ulike oppfatninger hos kvinner og menn, og noe skyldes legene. Man må tenke yrkesskade tidlig i prosessen, sier Roy A Nielsen, som også var forskeren bak yrkesskaderapporten.

Tre viktige funn

Her er tre viktige funn fra Fafo- rapport nr. 45, 2012:

• Sju av ti av dem som fikk godkjent yrkesskadeerstatning var menn.
• Av de uføre kvinnene fikk 1,3 prosent erstatning.
• Av de uføre mennene fikk 3,8 prosent erstatning.