Appetittvekkelsen

Det går nærmest en kulinarisk vekkelse over landets eldreomsorg. 
– Det er dette som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Stine Wohl Sem, seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet (LMD).
Sem, som selv er utdannet ernæringsfysiolog, har snakket seg varm om mat, måltider og eldreomsorg. Om betydningen av gode råvarer, av smak, stemning og dandering. Om det viktige samarbeidet mellom pleiere, kjøkkenpersonell, institusjonsledelse og politikere. Om hvor lite som ofte skal til for å skape en endring. Om gevinster i form av økt verdighet, trivsel og roligere, friskere brukere. Om den store konkurransen hennes departement ved statsråd Sylvi Listhaug inviterte alle landets sykehjem med på. (Les mer om den i egen undersak.)
Sem har også snakket om den relativt ferske inspirasjonsfilmen « Måltidets muligheter», en slags «Hellstrøm rydder opp» fra sykehjemsmiljø. Filmen er laget med midler fra ExtraStiftelsen og presenteres for tiden for helsepersonell, politikere og andre rundt om i landet. Håpet er å få den vist på NRK.
Og – ikke minst – har Sem snakket engasjert om hvordan «alle» hun diskuterer mat og eldreomsorg med for tiden, ser ut til å ville være med på et realt løft.
– Jeg får nesten frysninger bare av å snakke om dette. Jeg har følelsen av å være med på en bevegelse som ikke lar seg stanse, som bare vil vokse i tiden fremover.

Gir verdighet og trivsel

Mat og eldre er et tema som engasjerer. Historien om hvordan sykepleier Mohsen Jamei fikk utsatt middagsserveringen med et par timer på Bjørkelia bokollektiv, ble den mest leste på sykepleien.no noensinne.
Det finnes nok sykehjem og kommunepolitikere som vil vise til stramme budsjetter og begrenset bemanning når noen måtte klage på mat eller måltidsrytme. Dette til tross for at det også kan være god økonomi i å satse på mat og eldre. En undersøkelse fra det danske Kost- og ernæringsforbundet anslo for eksempel at underernæring årlig koster landet over en halv milliard kroner i form av lengre og hyppigere sykehusopphold.

Olafs «fårikål»

Det har kommet mange foruroligende rapporter og avisoppslag om underernæring blant eldre, om nattfaste langt utover hva nasjonale retningslinjer krever, om smakløs, uappetittlig mat. Det var nettopp en slik avisartikkel, om et skuffende måltid, som fikk snøballen til å begynne å rulle for alvor, ifølge Sem i LMD. 
18. oktober 2012 skrev Gjengangeren og Tønsbergs Blad om Olaf (86) som gledet seg til fårikål på sykehjemmet, men fikk servert en gjørmeaktig substans han nektet å smake på.
Lokalpolitikere og riksmedier kom på banen. Etter hvert engasjerte også daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum seg i saken.
I samarbeid med Kokkelandslaget fikk departementet i 2013 og 2014 arrangert en rekke inspirasjonskurs for ansatte i eldreomsorgen over hele landet.
– Kursene var stappfulle. Interessen var enorm, forteller Sem.

Mye begeistring

– I og med at dette er et kommunalt ansvar, så er det her vi setter inn støtet, sier Anne Kristin Vie, fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet.
Vie er optimistisk og har, i likhet med Sem, observert mye begeistring fra ulike aktører.
– Når man først får innført en mat- og måltidspolitikk, blir brukerne mer oppmerksomme på hva de kan forvente. Det har vi for eksempel sett i Danmark. Jeg vil tro bevisstheten om dette vil vokse i styrke fremover, også her i Norge.
Vie tror ikke at sekstiåttergenerasjonen, når de blir pleietrengende, vil finne seg i like mye som dagens eldre. 
– Men det er dem som er på institusjon nå vi kjemper for.
Forbrukerrådet kommer fremover til å samarbeide videre med de 19 andre organisasjonene bak nevnte opprop, og følge opp påvirkningsarbeidet både lokalt og nasjonalt.
– Vi ser at det enkelte steder har etablert seg en god kultur på feltet. Når det først er skjedd, er det vanskelig å gå tilbake. Om man først får en politisk forankring, så avsettes det ressurser til dette og bedre matomsorg, sier Vie, som gjerne skulle sett en mer nasjonal debatt om temaet. 
– Vi har dokumentert, gjennom en Norstat-undersøkelse fra juni i år, at folk er svært opptatt av dette og av at politikerne prioriterer det. Samtidig har vi å gjøre med en brukergruppe som ikke er spesielt kravstore eller høylytte i debatten.

Store mangler

Da Statens helsetilsyn i perioden 2009 til 2012 hadde en ekstra satsing på tilsyn med tjenester til eldre, fant de ikke minst store mangler når det gjaldt ernæring. Det gikk på mangelfull kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen hos nye brukere. Det var for få ansatte med nødvendig kompetanse og dårlig dokumentasjon. 
I en påfølgende kronikk i Sykepleien skrev seniorrådgiver Wenche Skjær og fagsjef Marianne Noodt i Helsetilsynet at de var «bekymret for at eldre med ernæringsproblemer på sykehjem og i hjemmetjenesten ikke blir identifisert og dermed heller ikke får nødvendig hjelp til å få dekket sitt behov for mat å drikke».
– Jeg kan ikke si at vi ble spesielt overrasket over funnene. Når vi velger ut et innsatsområde, er det på bakgrunn av mye forarbeid for å avdekke hvor vi kan gjøre størst forskjell og hvor det er størst fare for svikt, sier Noodt i dag.
Hun forteller at ernæring og eldre er et tema som stadig er aktuelt for tilsyn.
– Det er mange faglige utfordringer på dette feltet, og for oss er alt som handler om tjenestetilbud til eldre høyt oppe på prioriteringslisten.

Pirket borti noe

At eldre og matomsorg er et viktig felt med stort forbedringspotensial, har seniorrådgiver Sem i LMD selvsagt vært klar over lenge.
Hvor voldsomt temaet faktisk engasjerte rundt om i landet, ble hun for alvor klar over i januar 2014. Da inviterte nemlig departementet til en konferanse om mat på institusjon. 
– Det var tydelig at her var det noe, ja.
Arrangørene regnet med rundt 50 deltakere. Det kom tre ganger så mange.
– Det ramlet inn folk fra hele landet. Jeg snakket med noen som sa de visste det var stappfullt, men som tok turen til Oslo likevel, i håp om at noen påmeldte ikke møtte opp, forteller Sem.

En engasjert statsråd. Konferansen var et resultat av at LMD, etter regjeringsskiftet, fikk en statsråd som var enda mer engasjert i eldreomsorg enn herr Vedum. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug kom fra stillingen som Oslos byråd for helse, eldreomsorg og sosiale tjenester.
– Jeg jobbet dessuten på sykehjem under studiene og så da hvordan flere kom inn avmagret etter å ha bodd alene hjemme, forteller Listhaug.
Hun erindrer hvordan nye beboere kunne blomstre og spise bedre bare gjennom at de fikk noen å spise sammen med. 
– Rammen rundt måltidet er viktig. Det sosiale, anretning og så videre. Dette var noe jeg så på nært hold.

Konkurranse og fest

I det såkalte til­delingsbrevet til fylkesmannsembetet for 2015 er det lagt til et avsnitt av stor betydning i denne sammenheng. Under punkt 2.6, om landbruksbasert forvaltning og nærings­utvikling, klima og miljø, står følgende å lese: «Fylkes­mannen skal støtte opp under aktiviteter for regional matkultur og følge opp og bidra i kommunenes ­innsats på mat- og helseområdet. I 2015 gjelder dette spesielt arbeidet for kvalitetsmat for eldre på institusjoner.»
Den siste setningen gjorde det mulig for fylkesmennene å prioritere deltakelse i konkurransen «Gylne måltidsøyeblikk», som LMD inviterte til i juni.

Enkle grep

Nasjonale retningslinjer, inspirasjonskurs, motivasjonsfilmer, konkurranser og oppfordringer? Er det dette som skal til? Det som monner?
– Det viktigste er jo hva som faktisk blir gjort i praksis, understreker Asta Bye.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høyskolen i Oslo og Akershus, og har jobbet med ernæringsproblematikk i helsevesenet i en årrekke.
– Det er mye oppmerksomhet rundt dette nå, og jeg opplever at mange sykepleiere innen eldreomsorgen virkelig er opptatt av å få til noe. 
Bye mener holdningsendringer er viktige, men påpeker samtidig at det er ikke alltid det er nok med god vilje. Hun påpeker også paradokset i at det vies mye oppmerksomhet til de større perspektivene, mens løsningen ofte kan ligge nærmere enn man tror.
– Ofte er det små enkle grep som må til for å bremse vekttap hos en bruker. Man kan berike maten, for eksempel gjennom litt ekstra fløte i suppa. Gjøre mat tilgjengelig utenom faste måltider. Tilpasse den i konsistens. Den slags. Paradoksalt nok kan det være lagt bedre til rette for mer kompliserte tiltak. 
Pleiere har fortalt Bye hvordan de ikke får lov å bestille ekstra smør eller fløte, mens næringsdrikker ikke er noe problem, da de går på et annet budsjett.
Hun mener det aller viktigste er at man blir flinkere til å fange opp pasientene som spiser dårlig – de mange som er i faresonen for underernæring.
– Dette er vi for dårlige på. Både når det gjelder å registrere dem og å sette inn tiltak.

Arbeidet fortsetter

Sylvi Listhaug sier hun ønsker å skape engasjement og sette saken på dagsorden, men understreker samtidig at dette er kommunene som har ansvaret hvordan dette praktiseres.
– Jeg tror flere lokalpolitikere­ må interessere seg for kvalitet og innhold, ikke bare penger, ­sier hun.
– Det holder ikke å se på tall og brukerundersøkelser. De må ut og snakke med dem det gjelder. Gjerne smake på maten.
Statsråden mener det uansett ikke behøver å være et spørsmål om ressurser, men om holdninger og bevissthet. Det er for eksempel ikke dyrere å servere mindre porsjoner, noe man vet kan være med på å gjøre maten mer fristende.
Listhaug er som nevnt personlig engasjert i saken, men lover at satsingen vil videreføres også etter at hun forlater statsrådsstolen.
– Det gjøres grep som skal sørge for kontinuitet i arbeidet, sier hun.
Hun lover at innsatsen ikke vil stanse opp, men tvert imot økes neste år.
Seniorrådgiver Stine Wohl Sem smiler lurt.
– Det vil skje mye i 2016. Jeg kan dessverre ikke røpe noe enda, men bare vent!