Enquete: – Slik vil jeg bli tatt vare på

Bildet viser Bent Høie
EN GANG I FREMTIDEN: Selv maktpersoner og politikere vil bli pleietrengende i fremtiden. - Men hvem ønsker de å bli pleid av?

«Hvem håper du vil ta seg av deg dersom du blir pleietrengende?». Vi spurte politikere, fagforeningsledere og andre personer med makt og meninger innen norsk eldreomsorg. 

Slik svarer de:

Olaug V. Bollestad (Stortingsrepresentant for Krf og medlem av helse og omsorgskomiteen):

Olaug Bollestad

– Jeg håper jeg kan få bo hjemme så lenge som mulig med god hjemmesykepleie. Når det ikke går lenger: på et sted med god faglig kompetanse og omsorg på alle livets områder, både fysisk, psykisk åndelig og sosialt.

Solveig Kopperstad Bratseth (Nestleder i NSF):

Solveig Kopperstad Bratseth
 – Dersom jeg blir pleietrengende, håper jeg at jeg blir ivaretatt av personer som har den kompetansen som trengs i forhold til mine behov.

– Dette betyr at de må ha fagkunnskap til å vurdere helsetilstand og kunne gi behandling og omsorg ut fra faglige begrunnelser. De må også kunne være der når jeg har behov for det. Dette betyr ikke at det bare kan være sykepleiere som er hos meg, men jeg må hele tiden vite at de som har ansvar og følger meg opp, møter meg og mine behov på en trygg og forsvarlig måte.

Jeg håper videre at jeg har færrest mulig personer å forholde meg til. Jeg håper jeg har pårørende som besøker meg og gir meg nærhet, dekker det meste av mine sosiale behov, men som ikke skal ha ansvar for behandling og pleie.

Anne-Kari Bratten (Administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter):

Anne-Kari Bratten

- Dersom jeg med alderen blir pleietrengende, håper jeg først og fremst vi har det slik at eldreomsorg er samfunnets, og ikke familienes, ansvar.

- Jeg er sterkt imot en utvikling der eldreomsorg blir overlatt mer til familiene enn i dag, slik det er i mange andre land. Ikke å satse på utbygging av eldreomsorgen, vil drive for mange kvinner ut av lønnet arbeid og tilbake i helt eller delvis ulønnet omsorgsarbeid, og et slikt samfunn ønsker jeg verken for meg selv, for mine barn eller for velferdsstaten.

- Personlig vil jeg så langt det er mulig foretrekke teknologiske løsninger, som gjør at jeg kan bo hjemme og klare meg mest mulig selv.

- Jeg håper mer av det som i dag må utføres av mennesker kan ivaretas gjennom teknologi. Så blir det selvsagt ikke sånn at teknologi fullt ut kan erstatte menneskelig kompetanse og tilstedeværelse fra fagfolk. Derfor jobber Spekter hele tiden for å legge til rette for at flest mulig kan jobbe lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse, slik at vi blant annet kan sikre nok helsepersonell i fremtiden. Blant annet må vi få til mer heltidsarbeid, blant annet ved at arbeidstidsreglene endres, slik at det blir mulig å tilby mer individuelle arbeidstidsordninger slik folk etterspør.

Jan Davidsen (Leder for Pensjonistforbundet):

Jan Davidsen

- Når den dagen kommer, håper jeg å møte ansatte som har kompetanse og tid. Men vi må allerede nå ta tak i de mange unge som er utenfor arbeidslivet. Kan vi bruke godt voksne helsepersonell, som i stedet for å gå av med pensjon, kan bidra til å lose unge inn i omsorgssektoren?

- Ved å være mentor for unge, kan flere eldre helsepersonell stå lengre i jobb, men ikke med de tyngste løftene.

Lasse Hansen (Administrerende direktør i KS):

Lasse Hansen

- Jeg har ikke noe fasitsvar på det spørsmålet. Det avgjørende vil være at den hjelpen jeg får er tilstrekkelig og av god kvalitet, ut fra de hjelpebehov jeg eventuelt vil ha. Derfor vil det være viktig for meg, og for alle andre, at min kommune har ressurser, kompetanse og muligheter til å kunne tilby pleie- og omsorgstjenester av høy kvalitet for å møte ulike behov.

Bent Høie (Helse- og omsorgsminister):

Bent Høie

–  Regjeringen har nylig lagt frem en stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste og en plan for helse- og omsorgsfeltet. Viktige mål er at eldre og pleietrengende skal møte tverrfaglige og teambaserte helse- og omsorgstjenester med god kompetanse. På den måten skal det medisinske og helsefaglige tilbudet både i hjemmetjenesten og på sykehjem sikres.

–  Dersom jeg blir pleietrengende, håper jeg derfor at jeg møter helsepersonell som arbeider i team, som deler visjonen om å skape pasientens helsetjeneste og som stiller meg spørsmålet: «Hva er viktig for deg?»

Kristin Ørmen Johnsen (Stortingsrepresentant for Høyre, medlem av helse- og omsorgskomiteen og av NSF):

Kristin Ørmen Johnsen

– Jeg forventer at det først og fremst er profesjoner med kompetanse innen sykepleiefaget som skal ta hånd om meg. Med kompetanse mener jeg kunnskap om pleie og behandling ved ulike diagnoser og tilstander. Trenger jeg pleie i hjemmet, er ønsket kontinuitet i pleien og at de personer som kommer, kjenner meg. Det er krevende og lite ressursbesparende å fortelle samme historie til mange forskjellige.

– Jeg ønsker et det skal være en kompetent kontaktperson i sykehjem eller i hjemmetjenesten som har oversikt og kan koordinere de nødvendige tiltak. 

Ingvild Kjerkol (Stortingsrepresentant for Ap og medlem av helse- og omsorgskomiteen):

Ingvild Kjerkol

– Jeg håper hjemmesykepleien tar seg av meg hvis jeg blir pleietrengende – og at mine barn bor i nærheten med den trygghet det gir. Hvis mine pleiebehov blir så omfattende at jeg må på sykehjem eller tilbud med heldøgns pleie, ønsker jeg dette tilbudet på hjemstedet, med kompetent helsefarlig personell.

Kari Kjønaas Kjos (Stortingsrepresentant for Frp og leder av helse- og omsorgskomiteen):

Kari Kjønaas Kjos

– Hvis jeg blir pleietrengende håper jeg at min mann, gjennom nesten hele mitt liv (jeg fant ham da jeg var 15 år), vil sørge for at jeg fortsatt kan bo hjemme. Jeg håper at han, velferdsteknologi og pleiepersonell (ikke nye personer hele tiden), i samspill, vil gjøre dette mulig.

Kristin Skogen Lund (Administrerende direktør i NHO):

Kristin Skogen Lund

– Jeg ønsker å bli tatt hånd om av kvalifisert helsepersonell, uavhengig av nasjonalitet, kjønn og om de jobber i det private eller offentlige. Jeg tror vi står overfor store teknologiske endringer i årene fremover. Det vil utfordre og endre måten vi arbeider på. Ny velferdsteknologi vil ha mye å si for hvordan en sykepleier jobber. Men selv om teknologien kan hjelpe oss med mye, vil den ikke erstatte det å ha et annet menneske å snakke med. I fremtiden må vi rendyrke det som gjør menneskene unike. 

Audun Lysbakken (SV-leder og medlem av helse- og omsorgskomiteen):

Audun Lysbakken

– Jeg håper de som tar seg av meg når jeg blir pleietrengende er fagutdannete med nok tid til å se de behovene jeg har. Jeg ønsker meg pleiere som har god tid til hver enkelt pasient, og som ikke må gå rundt med stoppeklokker.

– Jeg håper de har tillit og rom for å ta faglige vurderinger selv og ikke slavisk må følge rigide skjemaer. Jeg håper de er uthvilt og har nok kollegaer på jobb til å gjøre jobben de brenner for.

Inger Olsen (Nestleder i NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens)

– Jeg håper at kompetente sykepleiere skal gi meg trygghet og verdighet hvis jeg blir pleietrengende – sykepleiere som liker å jobbe på et høyt faglig nivå, slik at jeg verken får for mye eller for lite behandling, og som kan gi meg en verdig død. Jeg vil sette pris på at flere faggrupper kan bistå ved behov.

– Jeg vil dusje daglig, ha høy velvære, ha tilbud om sosiale møteplasser og hjemlige forhold med flott natur rundt meg. Gjerne gode hjelpemidler slik at jeg kan bidra mest mulig til fysisk og sosial aktivitet.

Morten Wold (Stortingsrepresentant for Frp og medlem av helse- og omsorgskomiteen):

Morten Wold

– Hvis jeg blir pleietrengende håper jeg at innovasjon og ny teknologi vil gjøre at jeg vil kunne bo hjemme lenger og i en viss grad greie meg selv. De varme hendene kan likevel ikke helt erstattes. Derfor er det viktig å heve kompetansen i kommunehelsetjenesten, blant annen gjennom å få enda flere fagutdannete inn i sykehjemmene. Mange av våre nye landsmenn pleier i større grad enn nordmenn sine nærmeste selv. Jeg tror også etniske nordmenn gjerne gjør det, men det er vanskelig hvis man står i jobb. Jeg tror dessuten at de pårørende føler trygghet når ens nærmeste undergis profesjonell pleie i offentlig eller privat regi.

Les mer:

Tema: Eldreomsorg 2035

Les også: