Norge trenger flere ABIO-sykepleiere

Bilde fra operasjonssal med lege og sykepleiere
VOKSNE: Dagens  ABIO-sykepleiere er godt voksne med en gjennomsnittsalder på 48 år.

De neste årene vil mange spesialsykepleiere i operasjon-, intensiv-, anestesi- og barnesykepleie (ABIO), gå av med pensjon, og det utdannes ikke nok nye til å kompensere for frafallet.

En ny undersøkelse gjennomført av Analysesenteret på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund, gir varsler om en framtidig mangel på ABIO-sykepleiere. Dataene viser at slike spesialsykepleiere er godt voksne med en gjennomsnittsalder på 48 år.

Barnesykepleierne har den laveste gjennomsnittsalderen i gruppen, med 45 år, mens operasjonssykepleierne er de «eldste» og har en snittalder på 50 år.

- Vi har lenge visst at vi har en eldre garde, men nå har vi faktiske tall å forholde oss til, sier leder av Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF (ALNSF), Therese Jenssen Finjarn. 

Ingen nasjonal oversikt over spesialsykepleiere

Nasjonalt finnes det ingen oversikt over hvor mange sykepleiere som i dag har en spesialutdanning innen ABIO. Ifølge Analysesenteret gjør dette det vanskelig å si nøyaktig hvor mange som må utdannes for å dekke opp mangelen de neste 10-15 årene.

- Behovet er variert i landet og i de forskjellig faggruppene. Det nytter ikke å utdanne intensivsykepleiere i Oslo hvis du trenger operasjonssykepleier i Bergen, påkeker Finjarn.

Analysesenteret har sendt ut spørreskjema til alle medlemmene i NSFs faggrupper innen ABIO. Totalt er dreier det seg om 6218 sykepleiere. Av dem har 3734 svart på spørsmålene. Det er også sendt ut spørreskjema til enhetsledere og utdanningsinstutusjoner som utdanner ABIO-sykepleiere.

Dekker inn underskudd med overtid

Av andre funn i undersøkelsen som er interessante, trekker landsgruppelederen frem følgende:

- Det er så lite reserver å hente. 44 prosent sier de jobber overtid og dekker opp for tilsammen 380 årsverk for hele ABIO, dersom de som har svart er representative for gruppen. Det viser at det allerede er et stort underskudd av ABIO-sykepleier.

For anestesi er det beregnet at 58 årsverk dekkes inn av overtid. 

- I tillegg sier hver tredje i undersøkelsen at de vil gå av med AFP når de fyller 62 år. At unge ABIO-sykepleier ikke ser for seg å være i sykehus frem til pensjonsalder, er nytt. ABIOere har vært trofaste arbeidstakere frem mot pensjonsalder, sier Finjarn.

Bilde fra operasjonsstue
- I tillegg sier hver tredje i undersøkelsen at de vil gå av med AFP når de fyller 62 år. At unge ABIO sykepleier ikke ser for seg å være i sykehus frem til pensjonsalder er nytt, sier Therese Jenssen Finjarn.

Overraskelser

368 anestesisykepleiere og 420 operasjonssykepleiere vil oppnå pensjonsalder på 65 år de neste ti årene. På operasjonsstuer er det gjerne én anestesisykepleier og to operasjonssykepleiere. Anestesisykepleierne dekker i tillegg opp akuttberedskap på sykehuset med hjertestans, venetilgang, traume og mer.

- I dag er mangelen på oprasjonsykepleiere den begrensende faktoren, men dersom tallene stemmer vil mangel på anestesisykepleiere bli begrensende, påkeker Finjarn, som også er overrasket over at en tredel av avdelingslederne sier at de ikke har nok årsverk til å opprettholde kompetansen eller kapasieteten i avdelingen.

 

Uforutsigbart

Halvparten av utdanningsinstitusjonene som var med i undersøkelsen, sier at manglende forutsigbarhet fra sykehuseiere gjør det vanskelig å tilpasse utdanningstakten.

Analysesenteret mener den store avgangen av ABIO-sykepleiere de kommende 10-15 årene krever snarlige nasjonale og regionale grep for å koordinere utdanningene bedre.

Én av tre 3 ABIO-enhetsledere rapporterer allerede i dag at de ikke har et tilstrekkelig antall fast ansatte spesialsykepleiere til å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse.

Forutsatt at respondentene i undersøkelsen utgjør et representativt utvalg, vil den totale medlemsmassen utføre rundt 380 årsverk som overtid/ekstravakter, ifølge Analysesenteret i sin rapport. 

NSF er bekymret

- Hvorfor har NSF gjort en slik undersøkelse?

- NSF har vært kjent med mangel på spesialsykepleiere en lengre periode, både i sykehus og i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Vi har vært bekymret for ventetider og redusert operasjonskapasitet på grunn av mangel på operasjons-, anestesi- og intensivsykepleiere. Saken fra nyfødtsintesiv på Rikshospitalet i forfjor viste hva mangel på barnesykepleiere kan føre til, sier nestleder i NSF, Solveig Kopperstad Braseth.

Innføring av fritt behandlingsvalg samt at private aktører ansetter spesialsykepleiere, vil medføre en ytterligere mangel innen de kommunale tjenestene. Dette er også noe som bekymrer NSF.

- Vi har tatt opp problemet i møter med ledelsen i de regionale helseforetakene og bedt om oversikter og framskrivinger. Det har vært vanskelig å få oversikt over spesialsykepleiere innen operasjon- intensiv-anestesi og barn, sier hun. 

Hvor mange finnes?

Et forsiktig anslag gjort av Analysesenteret tisier at det totalt jobber mellom 8400 og 8700 ABIO- sykepleiere ved norske sykehus i dag.

Oppsummert gir studien ikke holdepunkter for å si at det er, eller kan ventes, noe særlig større tilfang enn det som hvert år uteksamineres fra de 15 høgskolene og universitetene. Det vil si i overkant av 500 per år.

Utfordringen er imidlertid at «en ABIO-sykepleier inn ikke er det samme som en ABIO-sykepleier ut» målt i kompetanse og mulighet for selvstendig arbeid. ABIO-sykepleie er kliniske fag der nyutdannede spesialsykepleiere vil ha behov for flere år i klinisk arbeid etter endt videreutdanning før de når et ønsket kompetanse- og selvstendighetsnivå.

Med mange erfarne ut og mange nyutdannede inn risikerer vi et fall i samlet kompetanse- og selvstendighetsnivå ved den enkelte enhet, understreker Analysesenteret i sin rapport.

Utfordringen har en enkel løsning: Det må flere stillinger til, lyder konklusjonen.

Operasjonsstue. Nærbilde av kirurgiske instrumenter

Mangel allerede idag

Undersøkelsen viser at det allerede nå er behov for flere stillinger for å dekke opp for all uønsket overtid og ekstravakter som dagens ABIO-sykepleiere tar på seg for å sikre driften ved egen enhet.

«En stor del av denne overtiden bæres i dag av de eldste og mest kompetente. Med deres avgang er det grunn til bekymring med tanke på de gjenværende og nyutdannedes mulighet og vilje til å legge ned en like stor ekstrainnsats», skriver Analysesenteret i rapporten.

De mener at dersom staten skal sikre og styre morgendagens behov for ABIO-sykepleiere, er det behov for raskt å få på plass et nasjonalt register over sykepleiere slik videreutdanning. Registeret må inneholde oversikt over antallet ABIO-sykepleiere, deres alder, hvor de jobber og stillingsbrøk.

Undersøkelsen er en bekreftelse

- Hva skal dere bruke undersøkelsen til?

- Vi ønsker å påvirke politikere og myndighetene til å sikre oversikt og tilstrekkelig antall spesialsykepleiere både nå og i framtiden, slik at pasientene ikke må vente unødig og slik at pasientsikkerheten ivaretas, sier Braseth fra NSF.

Også Faggruppen av anestesisykepleierne vil bruke undersøkelsen aktivt i sitt arbeid.

- Arbeidstaker og arbeidsgiver må løfte sammen for å få gode overganger i generasjonsskiftet mange avdelinger skal gjennom. Men det må ikke bli slik at det blir hver enkelt anestesisykepleiers ansvar at programmet i avdelingen skal «gå rundt». Arbeidsgiver må få rammer som gjør det lystbetont å stå i jobb utover 62 år og lære videre, sier Finjarn.

Medisin for fremtiden

- Hvilke tiltak mener NSF myndighetene må sette i verk?

- Det må etableres et tettere samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementetet, og mellom sykehusene og utdanningsinstitusjonene. Det bør innføres myndighetsgodkjenning av ABIO-sykepleiere. Det vil gi en nasjonal oversikt og sikre tilstrekkelig antall spesialsykepleiere for å opprettholde maksimal behandlingskapasitet og redusere pasientens ventetider. Flere sykepleier må få lønn under videreutdanning, sier Braseth.

Finjarn mener myndighetene umiddelbart må kartlegge hvilken sykepleierkompetanse de har.

- ALNSF mener at kartlegging av kompetanse bør sikres igjennom spesialistgodkjenning for sykepleier. Utdanning og faktisk behov må henge sammen. Myndighetene må ha det overordnede ansvaret, sier hun.

Lønn under utdanning

- Hva må sykehus og kommuner gjøre?

- Sykehusene må skaffe seg oversikt over antall, alderssammensetning og behov, sier Braseth.

- De må bevilge midler til lønn under videreutdanning. I tillegg må de legge til rette for flere praksisplasser for spesialisering og samarbeide tett med utdanningsinstitusjonene. Flere kommuner vil i framtiden ha behov for blant annet spesialsykepleiere innen intensiv og barn. Kommunene må synliggjøre sine behov, samarbeide med sykehus og utdanningsinstitusjoner og også de må bevilge lønn til videreutdanning for sykepleiere.

Nærbilde av sykebil
Jenssen Finjarn mener anestesisykepleiere burde benyttes mer prehospitalt.

Felles ansvar

- Hva må utdanningene gjøre?

- I undersøkelsen svarer utdanningsinstitusjonene at de mangler forutsigbarhet fra praksisfeltet med hensyn til de ulike spesialutdanningene. Det må være et felles ansvar for utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet å skape en slik forutsigbarhet. I tillegg må lærere få mulighet til å kvalifisere seg til å undervise i videreutdanningene også når de nå blir masterutdanninger, sier Braseth.

Les også: