Smaker på intensivsykepleie

Det er under et år siden Raymond Homme (26) ble sykepleier. Nå er han i sving på generell intensiv 1 på Rikshospitalet, som behandler noen av landets sykeste intensivpasienter. Men han er sjelden alene med dem. For Homme er trainee – én av sju som i januar var de første i sitt slag på akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han har alltid en veileder ved sin side.

Denne fredagskvelden er det intensivsykepleier Anne Bjørg Nilsen han støtter seg til. Hun har vært ansatt på avdelingen i 13 år.

 
Skal fristes

Mangelen på intensivsykepleiere er årsaken til denne splitter nye ordningen. Målet er at trainee-sykepleierne skal bli fristet til å søke seg inn på videreutdanningen i intensivsykepleie. Sykehusets gulrot er at de som kommer inn, blir prioritert til utdanningsstillingene. Det vil si at de får lønn under utdanningen.

De sju trainee-sykepleierne er fordelt på fire seksjoner i akuttklinikken. Hver onsdag får de felles undervisning, resten av tiden er de i klinikk med veiledning. Sammen med dem på teoridagen er også andre nyansatte sykepleiere ved postoperative seksjoner på OUS.

Snart selvstendig

Homme og Nilsen er ferdig med rapport. Inne på intensivstuen er det plass til tre pasienter, men nå har pasienten deres rommet for seg selv – sammen med dem. Som så mange andre har han kommet fra et av landets lokalsykehus.

Maskinene i rommet durer jevnt. Pasienten, som har lungebetennelse, puster rytmisk, men får støtte og oksygen fra respiratoren. Stadig høres intense pip fra maskinene. Alarmene varsler om endringer hos pasienten.

Homme begrunner hvorfor han søkte på trainee-stillingen: 

– Nå har jeg mulighet for å se om intensivfaget er noe for meg. Ofte velger sykepleiere videreutdanning uten å vite hva de går til.

For ham står det mellom intensiv og anestesi. Men dette året er det intensivsykepleie han skal lære om: I seks måneder er han under veiledning, deretter skal han være i stand til å håndtere enkle respiratorpasienter alene.

 

Se trainee-sykepleier Raymond Homme forklare hvorfor han må være rask når han skifter noradrenalinsprøyte.
 

– Meningen er å bli mer og mer selvstendig, for så å kunne fungere som sykepleier i avdelingen.
Han har allerede dreis på mange prosedyrer. Men han synes det er best at noen er der med ham, for her kan det raskt skje endringer, som fall i blodtrykk eller oksygenmetning, og følgene kan være fatale.

 
Lærte først om respirasjon

Det lyser og blinker i de ulike skjermene rundt pasienten, som er trakeostomert. Et Swan-Ganz-kateter er lagt inn for å kunne overvåke pasientens hemodynamiske status grundigere. Kateteret går via hjertets høyre side og ut i lungearterien. 

Det er mye å sette seg inn i for en nyutdannet sykepleier.

– Man må bare begynne et sted. Vi lærte det basale først: om respirasjon, om legemidler som ikke er vanlig på sengepost. Det er mye fysiologi, det er gøy.

Hva skjer for eksempel med pusten når pasienten snus?

– Endringen kan man straks se på maskinene. Man ser at pasienten jobber mer med pusten, og hører det ved å lytte på lungene.

 

Homme synes det er fint å kunne jobbe med én pasient. Her kan det til og med være to–tre sykepleiere på én pasient.

I høst jobbet Homme på akuttmottaket i Kristiansand og litt på legevakten i Oslo. Det var kjappe møter med hver pasient.

– Her er alle akutt kritisk syke, og det er mange flere pårørende å forholde seg til. Jeg lærer mye, men det er også slitsomt.

Hvor lenge pasientene er her, kan variere fra en dag til flere måneder. Det er mange nye pasientgrupper, og Homme leser seg opp ved siden av jobben. 

– For eksempel om hematologiske pasienter, det har jeg vært lite borti. Jeg kan føle meg veldig fersk, men det er godt at her er så mange flinke folk, så vi kan prøve oss i trygge rammer. Det er lav terskel for å si fra om vi ikke vil være alene med pasienten når veileder i korte perioder er ute av rommet. Det kan jo fort skje ting.
 

Mye teknikk

Han tenker på pasientene etter jobben og følger med på hvordan det går med dem.

– Identifiserer du deg med dem?

– Her er mye unge folk, så man kan kjenne seg igjen. Og jeg ser pårørendes reaksjoner når det ikke går greit.

Men han gleder seg til hver dag og setter pris på et hyggelig arbeidsmiljø.

– Hva synes du om denne ordningen?

– Helt topp. Uansett hva jeg ender opp med. 

– Føler du deg presset til å velge intensivutdanningen?

– Egentlig. Men jeg må legge presset til side og være ærlig med meg selv. Hvis jeg synes dette blir for tungt, må jeg velge noe annet. Jeg må jo velge et yrke som jeg kan bli i.

– Tiltrekkes du av det tekniske?

– Både ja og nei. Mye foregår jo teknisk, her justerer vi blodtrykket opp eller ned med medisiner og observerer endringene på pasientmonitoren. Men det er viktig ikke å miste blikket på pasienten. Men jeg kan lett bli distrahert av alle alarmene som går i løpet av en dag.

 
Viktig planlegging

Noen dager er roligere enn andre. Som når en pasient skal på CT-undersøkelse: 

– Da går dagen. Å ta pasienten ut av avdelingen medfører risiko, så her må det planlegges nøye, alt fra liggestilling til medisinering, forklarer Homme. 

Han er fornøyd med den ukentlige undervisningen som består av forelesninger, caser og praktisk gjennomgang av utstyr.

Homme har bakgrunn fra Forsvaret.

– Det har formet meg som person. Jeg liker å se ting enkelt og konkret. 

Anne Bjørg Nilsen var ikke udelt begeistret for å få tre nye trainee-sykepleiere i seksjonen:

– Da vi fikk høre om ordningen, var det meninger både for og mot. I en travel hverdag kan det være en utfordring å skulle veilede sykepleiere uten intensiverfaring i tillegg til å ha pasientansvar. Men jeg er positivt overrasket over hvor faglig dyktige de er. 

Hun bekrefter at det også er lærerikt å veilede. 

– Får dere vanskelige spørsmål?

– Ja, og det er ikke alltid vi kan svare. 

Raymond skyter inn:

– Men de prøver alltid å finne ut av det.

– Ja, vi vil jo gjerne gi gode svar, sier Nilsen.

Hun legger til:

– Det må ikke bli for mange trainee-sykepleiere på hver avdeling.

Suger slim og blod

Plutselig roper sykepleieren i enerommet ved siden. Hun trenger hjelp. Homme spretter opp, Nilsen er på alerten. De forsvinner inn på rommet for å assistere.

Litt etter kommer de ut igjen og Nilsen tørker oppkast av brillene sine. 

De er tilbake hos pasienten. Pårørende kommer på besøk. Homme og Nilsen, begge sørlendinger, beveger seg rolig rundt sengen og snakker dempet med hverandre og med de besøkende.
Når Homme skifter medikamentsprøyte og endrer innstillinger på en av sprøytepumpene, trenger ikke Nilsen si så mye. Men hun følger nøye med.

Kanskje på tide å fjerne slim fra pasientens luftveier, foreslår Homme. Nilsen er enig, og Homme klargjør for trakealsuging i pasientens munn og svelg. Han suger opp både slim og blod. Kanskje er det blodig på grunn blodfortynnende behandling, tror Nilsen.

 

Se trainee-sykepleier Raymond Homme fjerne slim og blod fra pasientens munn og svelg.
 

Homme fortsetter med munnstell.

– Den er nyttig den der. Den er litt «gentle», sier Nilsen om munnpenselen han bruker.

– Det varierer jo hvor mye man bruker den, mener Homme.

– Jeg bruker den ofte, jeg, sier Nilsen idet Homme finner en klump med koagulert blod i munnen til pasienten.

Vakten er halvgått når en hastig driftsansvarlig sykepleier kommer inn på stuen.

– Ny pasient på vei, melder hun.
 

Nytt kull i april

I april begynner et nytt kull med trainee-sykepleiere på akuttklinikken på OUS. Og snart lyses det ut for enda et kull som skal starte i august.

– Søkningen har vært høy. Men to opptak i året er realistisk fra neste år, mener Camilla Finsand, som er en av tre i prosjektgruppen for trainee-opplegget.

Antallet sykepleiere i hvert opptak avhenger av kapasitet og behov i seksjonene. 

– De må ha nok veiledere og kontaktsykepleiere så de kan ivareta sykepleierne som skal læres opp.

Finsand er fullt klar over at ingen kan pålegges å velge intensivutdanningen.

– Men vi håper jo å skape så stor interesse at det er det de velger. Gulroten er at de blir prioritert til utdanningsstillingene i akuttklinikken.

Kandidatene blir intervjuet før de plukkes ut.

– Vi velger ut fra tre kriterier: Personlig egnethet, motivasjon og referanser. Med denne ordningen skal de få grundig inntrykk av hva det er å være intensivsykepleier. Samtidig får de strukturert opplæring så de kan fungere som sykepleiere i seksjonene, sier Finsand.

– Hva hvis de ikke vil videreutdanne seg?

– Enkelte seksjoner vil tilby vikariater, andre fast stilling.

– Hvor mye koster dette opplegget?

– Prosjektet er en investering i framtiden. Klart det koster, men det har vi ikke regnet på. Hvor vellykket prosjektet blir, vet vi først om et drøyt år. Da vet vi om de søker seg inn på intensivutdanningen. Men trainee-sykepleierne er håndplukket og kan bli rivende dyktige spesialsykepleiere, mener Camilla Finsand.

Les hva fagruppelederen for intensivsykepleierne mener om trainee-ordningen på OUS

Les om nye intensiv-rekrutter i Tromsø

Les om trainee Jørgen Hovlandsdal i Bergen