fbpx Tønsberg blir første «pasientsikre» kommune Hopp til hovedinnhold

Kommunale helsetjenester skal bli tryggere Tønsberg blir første «pasient­sikre» kommune

PILOTPROSJEKT: Tove Hovland er helsesjef i Tønsberg. Vestfoldkommunen skal bli landets første «pasient- og brukersikre kommune». Foto: Kirvil Håberg Allum/Tønsberg Blad

Nå skal risikoen for å bli skadet ved opphold på sykehjem, bruk av hjemmehjelp eller besøk hos fastlegen reduseres betraktelig. Tønsberg er først ut som «pasient- og brukersikker kommune».

Liggesår, feilmedisinering, fallskader og urinveisinfeksjoner er blant de uttalte fiendene når kommunale helsetjenester nå skal gjennom omfattende pasientsikkerhetstiltak.

– Pasienter tilbringer 80 prosent av behandlingstiden i primærhelsetjenesten, og det er ingen grunn til å tro at det ikke er like mye å hente her som i spesialhelsetjenesten.

Det sier Anne-Grete Skjellanger, leder for Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, som jobber for å redusere pasientskader i Norge.

Kommunene skal med

- Innsatsen har helt siden kampanjen startet vært rettet mot både spesialist og primærhelsetjenesten, men dette er første gang en kommune innfører tiltakene systematisk i hele kommunen, og at den er lederforankret, sier  Skjellanger.

Hvert år skades, ifølge Pasientsikkerhetsprogrammets egen kartlegging, omkring 13 prosent av pasientene i forbindelse med opphold på norske sykehus. En tilsvarende oversikt finnes ikke for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men internasjonale og norske studier indikerer at pasientskader også er utbredt i primærhelsetjenesten.

– Med samhandlingsreformen har dessuten en del av behandlingen blitt flyttet over til primærhelsetjenesten. Liggetiden i sykehus har gått ned, og det foregår stadig mer avansert behandling i primærhelsetjenesten, forklarer Skjellanger.

Pilotprosjekt i Tønsberg

Mange kommuner og institusjoner er for lengst i gang med tiltakspakker, men Tønsberg er nå, gjennom et pilotprosjekt, først ute med å innføre pasientsikkerhetstiltak systematisk i hele kommunen.

Vestfoldkommunen skal med det bli landets første «pasient- og brukersikre kommune».

Dette innebærer ikke minst at ledere på alle nivåer involveres aktivt. Kommunen har forankret sin satsing i bystyret, og hovedutvalget for helse og omsorg skal støtte, følge med og etterspørre resultater og framdrift.

Behov for kompetanse

– Da jeg begynte i denne jobben, så jeg at det var behov for å tenke helhetlig og systematisk med hensyn til pasientsikkerhet, forteller Tove Hovland, som er kommunaldirektør for helse og omsorg i Tønsberg.

– Vi måtte ha mer kompetanse, så jeg ringte til Pasientsikkerhetsprogrammet for å få opplæring. Anne-Grete Skjellanger spurte da om ikke Tønsberg kunne bli pilotkommune, og vi så det som en unik mulighet.

Skader skyldes oftest systemsvikt

Hovland mener at kommunen har mye å hente på økt kompetanse og systematisk arbeid med pasientsikkerhet.

– Når vi har gransket alvorlige avvik og uheldige hendelser, har vi konkludert med at det er systemet, ikke individer, som har sviktet hver gang. Dersom vi har gode systemer som vi lærer av, vil vi kunne komme langt, mener Hovland.

Viktig å dokumentere kvalitet

Det å vite hvor skoen trykker er viktig, men ikke alltid like lett.

– Vi begynte med et verktøy som heter pasientsikkerhetsvisitt, der kommunelegen reiser rundt og snakker med dem som jobber direkte med pasienter og brukere, forteller Hovland.

– Vi så da at vi blant annet har utfordringer med fall, legemiddelbruk, smitte og dokumentasjon.

Hovland har selv bakgrunn fra Helse Førde og spesialhelsetjenesten. Hun mener man ikke har vært like gode til å dokumentere kvalitet i primærhelsetjenesten. I stedet har man i større grad benyttet økonomiske indikatorer, sett på sykefravær og så videre.

– Å dokumentere kvalitet er langt viktigere. Jeg er derfor glad for at vi nå begynner å få inn rapporter som gjør at vi kan etterspørre dette i større grad enn tidligere.

Konseptet utvides neste år

Etter at pilotprosjektet i Tønsberg er avsluttet, vil fire–fem andre kommuner inviteres til å teste konseptet videre, etter planen i løpet av høsten 2016.

Det er ennå ikke klart hvilke kommuner dette blir.

Etter ytterligere evaluering og eventuelle justeringer, skal konseptet med «pasient- og brukersikker kommune» så tilbys i hele landet.

Ifølge Skjellander i Pasientsikkerhetsprogrammet, skal satsingen på sikt bli like omfattende i primær- som den til nå har vært i spesialisthelsetjenesten.

Har høye, men realistiske ambisjoner

Den enkelte kommunes deltakelse i Pasientsikkerhetsprogrammet skal være frivillig, men det er likevel et uttalt mål at tiltak innføres hos alle relevante enheter på kommunalt nivå innen 2018.

Skjellanger innrømmer at ambisjonsnivået er høyt, men mener det likevel realistisk.

– Ved å sette et ambisiøst mål, må både vi og ledelsen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten tenke nøye gjennom, og legge seriøse planer for hvordan vi skal nå dette målet.

– Jeg mener det er realistisk, hvis alle kommuner på ledernivå forplikter seg til å eliminere unødvendige trykksår, fall og urinveisinfeksjoner, samt sikre at alle pasienter i kommunen har en riktig og oppdatert legemiddelliste.

– Dette er mål jeg opplever at alle kommuner har i dag, og Pasientsikkerhetsprogrammet skal hjelpe dem i å nå dem.

Mange er i gang med pasientsikkerhetstiltak

Skjellanger påpeker at allerede i dag er over halvparten av landets kommuner i gang med ett eller flere av Pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder på minst ett sykehjem eller i hjemmetjenesten.

– Vi har fått svært god drahjelp fra utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i fylkene, som løpende har avholdt læringsnettverk, forteller hun.

Usikkert skadeomfang i primærhelsetjenesten

Mens det innen spesialisthelsetjenesten har vært foretatt omfattende kartlegging av ulike typer skader, finnes det som nevnt i dag ikke tilsvarende data og tall for primærhelsetjenesten.

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet har derimot startet et samarbeid med blant andre Norsk pasienterstatning, Helsetilsynet, Kunnskapssenteret og Folkehelseinstituttet for å få et bredere bilde av pasientskadene i hele helsetjenesten.

Det skal også gjennomføres en pasientsikkerhetskulturundersøkelse på fastlegekontorene i Tønsberg.

– Vi ser også på mulighetene for å tilpasse Global Trigger Tool, et verktøy for å undersøke og kartlegge pasientskader, til primærhelsetjenesten, forteller Skjellanger.

Må tenke helhetlig

Tove Hovlands råd til kommuner som ønsker å følge i Tønsbergs fotspor for å bli pasient- og brukersikre kommuner, er å tenke helhetlig og å først og fremst satse på kompetanse.

– Bygg systemer som sikrer at dere blir en lærende organisasjon, sier hun.

– Og det holder ikke med tidsbegrensede tiltakspakker på enkelte sykehjem. Skal man satse reelt på bedre pasientsikkerhet, må det være gjennom tiltak som innføres systematisk i hele kommunen, og tiltakene må være lederforankret.

Pasienter tilbringer 80 prosent av behandlingstiden i primærhelsetjenesten, og det er ingen grunn til å tro at det ikke er like mye å hente her som i spesialhelsetjenesten.

Anne-Grete Skjellanger

Skal man satse reelt på bedre pasientsikkerhet, må det være gjennom tiltak som innføres systematisk i hele kommunen.

Tove Hovland
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.