Vi trenger funksjonsorienterte mastergrader

Leder Sykepleien Forskning

Stikkord

Når et ord som mastersyke etablerer seg i debattfora, er det på tide å reagere.

Hvordan kan det å ta høyere utdanning bli negativt?

Sykepleiere som tar en mastergrad legger grunnlag både for kunnskapsbasert praksis og for å videreutvikle helsetjenestene med utgangspunkt i systematisk tenkning og eksisterende forskning. Med de utfordringene helsevesenet står overfor i årene som kommer, er det åpenbart behov for mer faglig nytenkning og innovasjon. Det er dermed vanskelig å forstå hvordan Stavanger universitetssykehus kunne protestere da Universitetet i Stavanger nylig lanserte en mastergrad i operasjonssykepleie.

Mandatet for høyere utdanning av sykepleiere ligger i god, kunnskapsbasert og effektiv pasientbehandling. Utdanning innen operasjons-, anestesi- og intensivsykepleie, jordmor- og helsesøsterfag har eksistert i mange år. En grunn til disse utdanningenes suksess er at de kvalifiserer sykepleierne til å inneha nye ansvars- og funksjonsområder. Kandidatene får kompetanse til å ta et større og mer selvstendig ansvar, for å undersøke og følge opp pasienter. Denne kompetansen trenger helsevesenet og arbeidsgiverne i dag mer av, også innenfor nye områder. Nytteverdien er innlysende.

Den massive etableringen av nye sykepleierelevante master-grader på 2000-tallet har fokusert for ensidig på teoretiske kunnskaper og underkjent ferdighetstrening. Derfor møter utdanningen ikke hovedmandatet til sykepleiere. Gitt framtidens utfordringer, bør utdanningsinstitusjonene prioritere utvikling av mastergradsutdanninger rettet mot pasientbehandling og helsevesenets behov. Behovet er kanskje mest prekært innen kommunehelsetjenesten som trenger flere sykepleiere med avansert klinisk kompetanse. Avansert ferdighetstrening med tilbakemelding til studentene og hvor studentene får hjelp til å integrere teori i praksis må få større plass og høyere status. Dette krever høyt kvalifiserte lærere og veiledere som selv har de ferdighetene studentene skal lære. Ferdighetslæring i reelle pasientsituasjoner koster mer og krever mer organisering enn teoretisk undervisning i store auditorier. Økte utgifter og investeringer i en mer funksjonsorient utdanning må derfor kompenseres med høyere studiepoengsatser fra Utdanningsdepartementet, tilsvarende utdanninger innen psykologi og medisin.

Siste fra Meninger

Populære artikler nå