Støtter NSF nedleggelse av lokalsykehus?

Jeg bor på Rjukan og jobber med psykiatri i Tinn kommune, men føler meg sviktet av mitt eget forbund ved at NSF i Telemark går inn for nedleggelse av velfungerende sykehus på sviktende grunnlag.

 NSF Telemark ga full støtte til nedleggelse av Rjukan og Kragerø sykehus.

Lokalsykehus som kan ta 70 prosent av alle innleggelser. De spesialiserte funksjoner må selvfølgelig ivaretas av store sykehus med mengdetrening og avansert utsyr og personell.

Grunnlaget for dette vedtaket er basert på et styringsdokument utarbeidet ved sjukehuset i Skien, har kjørt prosessen ut fra at det store sykehuset skal bli større, og få økonomi til ny utbygging der. Motargumenter som i større grad er godt faglig begrunnet, er oversett.  (Høringsuttale fra Tinn kommune, Landsorganisasjonen for lokalsykehus, fylkesmannen, Kirsti Toppe fra SP og mange andre).

Blir virkelig sykehuset i Skien dårligere ved at Rjukan sykehus driver videre? Rjukan sykehus er veldrevet både økonomisk og faglig, så det er et underlig argument! Er alt som er stort bedre, og er det NSF sin politikk?

Det patriarkalske budskapet fra en fjern fortid kommer for fullt i dagens debatt: «de store i Skien vet best hva som er bra for dere i distriktet».

Er dette NSF sin politikk?

Hvor er det blitt av omsorg for syke pasienter der nærhet og trygghet er en bærende verdi?

Lokal helseberedskap og nærhet til akutthjelp er oversett og neglisjert fra NSF. På denne skjebnedagen for våre lokalsykehus er det ikke et ord nevnt om saken på NSFs nyhetsside på nett.

NSF er usynlige i media på hvilken retning de ønsker sykehusene i Norge skal gå, i motsetning til andre forbund som organiserer helsepersonell.

Hva med medlemmene i distriktene? Rjukan og Kragerø er sannsynligvis en start på nedleggelse av lokalsykehus landet rundt. Politikere fra regjeringa og AP er tydelige i sine ønsker om å sentralisere funksjoner i helsesektoren, og utarme distriktene.  Dette under et uttrykk som også NSF Telemark har lagt til grunn: robusthet. Det er ingen begrunnelse for uttrykket, og det er av høgst subjektiv karakter.

Hvor er robustheten for oss sykepleiere i distriktene?  Jeg har vært medlem av NSF i over 30 år, og har vært rimelig trygg på å bli ivaretatt av mitt forbund. Det er jeg ikke lenger, for her er det «kjøttvekta» som rår.

Skal vi som er medlemmer og som ikke bor i de største byene finne en organisasjon som kan tale vår sak, må vi starte det nå!