Enklere hverdag for sykepleiere og pasienter

I årene framover får vi en økende andel eldre, og for å møte disse utfordringene må det bli mer samarbeid mellom yrkesgrupper og fagområder som tidligere har hatt lite kontakt. For at velferdsteknologi skal kunne tas i bruk på best mulig måte, må sykepleiefagene møte teknologifagene. Dette vil prege både utdanningene og forskningen framover.

Stadig bedre folkehelse fører til at de fleste av oss kan se fram til å bli over 80 år, og mange blir vesentlig eldre. Økningen i andel eldre vil komme gradvis og for alvor skyte fart om 10–15 år. Dette er veldig positivt, men krever også store omveltninger.

Tjenestene må tilpasse seg disse endringene, og vi har nå heldigvis både medisinske og teknologiske muligheter vi ikke hadde tidligere. For å utnytte teknologien best mulig trenger vi kunnskap om ulike former for omsorgstilbud og assistanse til hjemmeboende eldre.

Det vil også være et voksende privat marked for velferdsteknologiske produkter og tjenester, og Forskningsrådet ønsker en forskningsinnsats som kan bidra til innovasjoner for dette markedet. For å lykkes med å utnytte velferdsteknologien optimalt må samarbeid og partnerskap mellom offentlige enheter, private bedrifter og forskningsmiljøer stimuleres.

Taster inn dagsformen

Tverrfaglig samarbeid kan gi gevinst både for pasienter og helsepersonell. For eksempel er et prosjekt nå i gang med å utvikle en løsning hvor pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) med få tastetrykk kan rapportere inn dagsformen. Det gjør det enklere for helsepersonell å fange opp endringer i pasientens helsetilstand tidlig, og gir pasienten bedre livskvalitet, økt trygghet og færre kontroller.

Pasienten får opp enkle og selvforklarende alternativer som «som vanlig», «verre» eller «mye verre» når han skal beskrive sin generelle dagsform. Pasienten kan også fra nettbrettet ringe opp vaktsentralen som sitter på samme opplysninger, om han skulle ha behov for å snakke med noen.

Prosjektet som støttes av Forskningsrådet skal utvikle en digital rapporteringsløsning i form av en web-applikasjon. Denne kan blant annet benyttes på nettbrett og smarttelefoner, noe som gjør at personer med KOLS eller andre kroniske lidelser blir mer selvhjulpne hjemme. Applikasjonene vil ha funksjoner for oppfølging av sykdom, forebygge forverring av helsetilstanden, gi bedre læring og øke kontakten med helsepersonell.

Kols-kofferten er en annen løsning som er utviklet gjennom tverrfaglig samarbeid. Dette er en brukervennlig telemedisinsk innretning hvor man via internett overfører levende bilde og lyd mellom helsetjenesten og pasient. Den gjør det mulig å gjennomføre daglige konsultasjoner uten at pasientene trenger å møte opp på sykehuset. Målet er at pasientene skal få flere gode dager hjemme. Oppfølging gjennom kols-kofferten gjør det tryggere for pasienten å reise hjem fra sykehuset og kan bidra til redusert liggetid.

Stadig flere velferdsteknologiske løsninger tas i bruk, og dette vil prege helsevesenet framover. Sykepleieres arbeidshverdag vil derfor også se ganske annerledes ut noen tiår fram i tid. En fellesnevner for de fleste vil være at teknologien vil få en mer sentral plass i arbeidet, og målet er å gjøre hverdagen enklere og mer effektiv både for sykepleiere og pasienter.

Vil bo hjemme

Hjemmetjenestene vil i årene framover stå overfor både nye muligheter og større utfordringer. Vi får flere eldre, og mange av disse ønsker å bo lengst mulig i sitt eget hjem. 

Utviklingen vil også kreve tettere samarbeid mellom ulike fagmiljøer, og kan ikke løses innenfor de enkelte sektorene. Et godt eksempel på hvordan slikt samarbeid kan foregå ser vi blant annet ved Høgskolen i Bergen. Her har Avdeling for ingeniørutdanning og Avdeling for helse og sosialfag inngått et samarbeid for å utvikle og utprøve velferdsteknologiske løsninger for brukere med behov for hjemmesykepleie. Høgskolen har også startet en videreutdanning i omsorgsteknologi for helsepersonell og åpnet et «laboratorium» for omsorgsteknologi. Ved denne laben kan studenter og andre oppleve hvordan teknologien ser ut og virker. 

Høgskolen i Bergen er i gang med å teste ut hypotesen om at velferdsteknologi gir bedre løsninger. De studerer hvilke konsekvenser bruk av velferdsteknologi har for organiseringen av tjenestene, og 250 brukere av hjemmetjenester har fått installert velferdsteknologi i sine hjem. Det vil blant annet si trygghetsalarm, bevegelsessensor, røykvarsler og mulighet for styring av nattlys. Høgskolen skal evaluere hvordan dette har fungert for brukerne og for de hjemmebaserte tjenestene.

Viktig forskningsfelt

Velferdsteknologi og mobil teknologi knyttet til diagnostisering, overvåkning og behandling gir gode muligheter for å effektivisere de offentlige tjenestene. Dette gjelder både selvbetjeningsløsninger (som kols-kofferten) og andre hjemmebaserte tjenester. Teknologien må tilpasses til tjenestene, og tjenestene må tilpasses de nye teknologiske mulighetene. Utvikling av kompetansen til de som jobber innenfor disse tjenestene, som blant annet sykepleiere, står sentralt i dette arbeidet.

Forskningsrådet vil støtte innovasjonsprosjekter i offentlig sektor med brukermedvirkning fra teknologibedrifter for å tilpasse teknologi og utvikle tjenestene. Vi vil også styrke arbeidet med praksisrettet FoU for yrkesutdanningene for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. I tillegg arbeider vi med å opprette et nytt stort forskningsprogram for gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Forskning på velferdsteknologi vil være et sentralt element i det nye forskningsprogrammet.

Forskningsrådet har en hovedsatsing som heter «Flere aktive og sunne år». Den handler om å gjøre samfunnet vårt bedre i stand til å møte utfordringene som følger av flere eldre og en større andel eldre i befolkningen. I vårt budsjettinnspill til regjeringen foreslår vi at regjeringen bevilger 100 millioner kroner mer til denne typen forskning. Gjennom satsingen vil innovasjon i offentlig sektor og utnyttelse av velferdsteknologi integreres sterkere i tjenesteforskningen.

Norge er i sluttfasen av arbeidet med å utvikle en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgssektoren, HelseOmsorg21. Som en del av denne prosessen har fem arbeidsgrupper laget fem uavhengige delrapporter basert på over 200 innspill. Flere av rapportene peker på et betydelig behov mer for forskning og innovasjon «med, i og for» kommunesektoren, på tvers av fagområder. Rapporten om kommunesektoren slår blant annet fast at det er et mål at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre, skal ha en forsknings- og innovasjonsstrategi. En slik strategi vil være en del av og motivasjon for et generelt kompetanseløft i kommunesektoren. Implementering av ny teknologi, nye produkter og nye løsninger må dokumenteres og videreformidles. Et eksempel kan være at omsorgsboliger og omsorgsbygg må inkludere oppdaterte velferdsteknologiske løsninger.

Globale utfordringer

Utfordringen med en aldrende befolkning er i høyeste grad global. Befolkningsendringene slår inn i ulik grad og på ulike tidspunkt. I Vest-Europa vil aldersgruppen over 65 år øke fra cirka 35 millioner i dag til over 50 millioner om 20 år. I Japan er hver 4. person ikke lenger en del av arbeidsstyrken, og i 2030 kan hver 3. japaner være over 65 år. Ifølge FN-beregninger vil land som Kina, Sør-Korea og India ha om lag dobbelt så mange mennesker over 65 i år 2030. Totalt for Asia er det snakk om nesten 300 millioner flere eldre om 20 år.

Svært mange land og regioner vil derfor ha felles interesser i å styrke kunnskapsutviklingen for å mestre et samfunn med en stor andel eldre. Vi må sikre «flere aktive og sunne år» for de mange, og vi må utvikle teknologi og tjenester som styrker vår evne til å mestre økte behov for helse- og omsorgstjenester med færre antall årsverk enn det tjenestene i dag krever.

LES: Sykepleiens tema om teknologi og helse