Ensomme eldre krever tid

Mellom 25 og 35 prosent av eldre over 65 år har symptomer på depresjon, og forekomsten av angstrelaterte helseplager ser ut til å være den samme. Det viser seg at det ofte er svært enkle tiltak som skal til for at de eldre skal komme seg og få det bedre. De spurte identifiserte to hovedtemaer i denne sammenheng, og det var tid til samvær og vennligsinnet pågåenhet.

Det er et viktig tema som blir belyst i denne artikkelen. Disse pasientene er en gruppe mennesker som ikke prioriteres, og de overses til fordel for yngre. De eldre får medikamentell behandling, og de yngre får samtaleterapi. Artikkelgjennomgangen om eldres liv og helse i Norden konkluderer med at psykisk helse var et fraværende tema. Både pasientene og pårørende savnet mer tid, og dette var et knapphetsgode som alle snakket om. De ansatte ble ikke klandret fordi «De gjør jo så godt de kan, de har så mange på lista si som sitter og venter».

Jeg har jobbet i hjemmetjenesten tidligere og nå i kommunens demensteam, og kan kjenne igjen temaene som tas opp i artikkelen. Ved at kommunen innførte primærsykepleie, og at kommunen ble inndelt i soner, ble det litt færre ansatte å forholde seg til for pasientene. Når de samme ansatte kommer jevnlig, og ikke nye hver gang, vil det som det påpekes i artikkelen bli enklere å skape et tillitsforhold mellom ansatt og pasient. Dette fører til at det for det første vil være lettere for pasienten å komme med sine bekymringer og problemer, men også at det vil være lettere for den ansatte å stille krav og utøve et press overfor pasienten.

For de ansatte i hjemmetjenesten kan det nok være vanskelig å finne grensen mellom pasientens selvbestemmelse og ansattes maktbruk, uten å tråkke over denne. Det er et aktuelt tema for dem som står i møtet med pasienten. Det bør være rom for faglige diskusjoner og refleksjoner rundt disse pasientmøtene, som ofte kan oppleves som vanskelige. Med flere eldre, og når mange av dem er ensomme, er dette et tema som blir viktig framover.