fbpx Vi trenger brukervennlige IKT-løsninger Hopp til hovedinnhold

Vi trenger brukervennlige IKT-løsninger

Funnene indikerer at pasienter i liten grad får en sykepleieplan med målrettet sykepleiebehandling. Foto: Johan Stenseth

Sykepleierne må selv være med på å utforme dokumentasjonssystemer på egne arbeidsplasser.

Denne pilotstudien har som mål å vurdere sensitiviteten til et granskingsinstrument for sykepleiedokumentasjon. Artikkelen diskuterer også om bruk av sykepleiediagnoser kan forbedre kvaliteten på sykepleiedokumentasjonen, og viser til resultater fra en undervisnings- og veiledningsintervensjon med vekt på sykepleiedokumentasjon og bruk av sykepleiediagnoser. Sykepleiedokumentasjonen var i mange tilfeller mangelfull både før og etter intervensjonen. Et annet interessant funn var at sykepleiere ofte valgte å dokumentere fortløpende i sykepleienotater i stedet for å utarbeide sykepleieplaner, og denne tendensen vedvarte også etter intervensjonen. Artikkelforfatterne antar at varigheten på intervensjonen på kun seks måneder kan ha vært for kort tid til å se resultater.

Funnene er interessante fordi de indikerer at pasienter i liten grad får en sykepleieplan med en målrettet sykepleiebehandling. En god sykepleieplan identifiserer pasientens pleiebehov og sikrer lik oppfølging gjennom sykehusoppholdet. Dermed reduseres behovet for fortløpende rapportering, dobbeltføring og muntlige beskjeder, og sykepleierne kan bruke mindre tid på dokumentasjon og rapport. Planen kan dessuten følge pasienten videre til primærhelsetjenesten og sikre kontinuitet også i den videre behandlingen.

Med så gode argumenter for bruk av sykepleieplaner er det jo rart at sykepleierne ikke bruker det mer. Artikkelen diskuterer da også om det kan tenkes at det er systemene som ikke er gode nok. Mange av oss kan nok kjenne oss igjen i at det kan oppleves tungt og tidkrevende å navigere i nye IKT-løsninger, og i en travel hverdag blir det kanskje enklere å droppe sykepleieplanen og skrive beskjedene i sykepleierapporten i stedet.

Knut Fredrik Thorne, pasientombud i Oslo og Akershus, har tidligere kritisert sykepleiere for å skrive for lange rapporter. Han hevder at viktig informasjon drukner i uvesentligheter og derfor ikke følges opp videre. På den andre siden vil mange hevde at det som ikke er dokumentert, ikke er gjort. Dette er en viktig diskusjon, og det tar tid å snu holdninger og tenke nytt om hva god sykepleiedokumentasjon skal innebære.

Det viktigste elementet er kanskje det artikkelforfatterne selv nevner, betydningen av brukervennlige og praktiske IKT-løsninger. For å få til dette må sykepleierne selv være med på å utforme systemet og gjøre lokale tilpasninger. Dette har vi jobbet mye med på Lovisenberg Diakonale Sykehus, blant annet ved å etablere arbeidsgrupper som utformer veiledende behandlingsplaner for ulike sykepleiediagnoser, slik at sykepleierne raskt og enkelt kan velge sykepleiediagnoser, tiltak og forordninger. I tillegg har vi sett at det er nødvendig med jevnlig undervisning, oppfølging og veiledning i bruk av IKT-systemene.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.