Sykepleiere trenger ledelseserfaring

Selv om avdelingsovertakelse gir godt læringsutbytte, viser det seg at det innen de ulike områdene varierer. Blekken og medforfatter konkluderer i sin studie med at årsaken kan være læresituasjonene og praksisfellesskapets definisjon av hva som er viktig å kunne. Innenfor mange områder i norsk helsetjeneste er sykepleiere de med høyest faglig kompetanse som følger pasienter opp i det daglige. Dette gjelder spesielt på sykehjem og i hjemmesykepleie. Kompetanse i faglig ledelse og koordinering av arbeidet med pasienten blir derfor avgjørende for god pasientbehandling. Ved å introdusere studentene for avdelingsovertakelse i de kliniske studiene, ruster man sykepleierstudentene til å møte sin fremtidige sykepleierhverdag.

Det er også viktig for sykepleierstudenter med teoretisk kunnskap innen ledelse av prosesser rundt pasientene, av personalet som arbeider med prosessene, samt å opprettholde kontinuitet i behandlingen av pasienten. Dette krever grunnleggende kunnskap innen typiske ledelsesfag, som logistikk, prosessledelse, organisasjonskunnskap, samfunnskunnskap og så videre. Noe av dette er allerede bakt inn i de fleste sykepleierutdanninger i Norge, men ikke alt. Spørsmålet er hvor stort behovet er.

De aller fleste sykepleiere tar sine første skritt i helsetjenesten som nyutdannete midt i Helse-Norges ferieavvikling, altså om sommeren. I denne perioden er avdelingene ofte preget av midlertidig sommerbemanning, som kan gå ut over kontinuiteten i pasientoppfølgingen. Videre kan nyutdannete sykepleiere, som er vant til kliniske studier der erfarne sykepleiere kan ta ansvar når studentene selv ikke mestrer situasjonen, få et realitetssjokk. Hvis sykepleierstudentene får erfaringer med faglig ledelse allerede i utdanningen, blir de bedre forberedt på slike situasjoner.

Studien ser ut til å omhandle avdelingsovertakelse i gruppe. Studentene får altså i mindre grad prøvd seg individuelt, noe som kan gjøre læringssituasjonen mindre realistisk. Det kan kanskje også minske læringsaspektet ved å overta det faglige ansvaret i en avdeling, men samtidig kan studentene spille på og lære av hverandre. Studien viser at studenter synes å tre tydeligere frem i sin yrkesrolle i samhandling med andre studenter, og at tryggheten disse rammene gir skaper gode læringsforhold for studentene. Det ville også være rimelig å tro at gruppebasert gjennomføring gir en hensiktsmessig bruk av avdelingenes og skolenes ressurser, og kanskje frigjør mer tid til veiledning, både for lærere og kontaktsykepleiere.

Artikkelen er sannsynligvis mest relevant for lærere og undervisningspersonell. I tillegg kan denne type forskning være av interesse for veiledere og avdelingsledere som skal ta imot sykepleierstudenter i praksis.