fbpx Usynlig kompetanse Hopp til hovedinnhold

Usynlig kompetanse

Det kan virke som om studiesykepleieres forskningskompetanse er glemt i sykehusene.

Artikkelen til Syse beskriver studiesykepleiernes bakgrunn, arbeidsoppgaver og i hvilken grad studiesykepleiere anerkjennes for sin rolle. Det er viktig å merke seg at begrepet studiesykepleiere i denne artikkelen omfatter sykepleiere som deltar i forskning relatert til legemiddelstudier, medisin- og helsefaglige studier, og kvalitetssikringsprosjekt i sykehus og ikke sykepleiere som driver eget forskningsarbeid.

Studiesykepleierne i artikkelen oppgir at deres viktigste oppgaver omhandler gjennomføringselden av forskningen, det vil si inklusjon av studiedeltakere og innsamling av data.

Da jeg arbeidet i forskningsavdelingen i et internasjonalt legemiddelfirma samarbeidet jeg tett med studiesykepleiere ved gjennomføring av legemiddel- og epidemiologiske studier. Funnene i artikkelen stemmer godt med det inntrykket jeg fikk i denne jobben. Studiesykepleiere var avgjørende for å gjennomføre studier på en kvalitetsmessig god måte både når deg gjaldt inklusjon, oppfølging av pasienter og korrekt rapportering av data. De ble derimot lite involvert i planleggings- og avslutningsfasen og i arbeidet med publisering av funnene.

Et interessant funn som ikke drøftes i artikkelen, er at studiesykepleierne er spredt over hele sykehuset, fra poliklinikk til sengepost og spesialavdelinger, til i studieteam eller direkte i forskningsprosjekter. Dette betyr at det finnes sykepleiere med viktig kompetanse innen forskning og erfaring med gjennomføring av forskningsprosjekter på mange ulike nivåer i sykehuset. Dette er etter min mening en viktig ressurs sykepleieledere burde være opptatt av og benytte seg av. I dag virker det som kompetansen til disse sykepleierne er usynlig utover selve arbeidet i prosjektet.

Som avdelingsleder ser jeg behovet for systematisk registrering og rapportering av kliniske data. Dette er en viktig kilde til både kvalitetssikring, fagutvikling og forskning innen sykepleiefaget. Studiesykepleiere med kunnskap og erfaring fra forskningsprosjekter vil kunne bidra betydelig innen disse områdene, blant annet ved å framskaffe data om pasientgruppen i avdelingen. Det hadde vært spennende om forskningsprosjektene studiesykepleierne jobber med også inkluderte sykepleie-relevante data og problemstillinger som sub-studier i kvantitative forskningsprosjekter. Dette ville gi synergieffekter i forskningen. Dette krever god planlegging, samarbeid og tillit i studieteamet og anerkjennelse av hverandres kompetanse. Studiesykepleiere ville på den måten bli mer involvert i hele forskningsprosessen, forhåpentligvis også som medforfatter når funnene publiseres.