Ostehøvel er for feiginger

Det er ikke sant at kvaliteten i helse og omsorg og i skolesektoren ikke går ned når politikerne i Bodø kommune foreslår mellom 3–7 prosent nedskjæringer. Dette innebærer kutt i millionklassen for enkelte store/middels store virksomheter.

Politikere bør vise ansvar og ta stilling til hva det skal kuttes i og hvilke tjenester vi skal levere til Bodø kommune sine innbyggere, og ikke overlate til den enkelte virksomhet innen helse og skole å kutte. Hva som er forsvarlig drift eller kvalitet på tjenesten, det vil virksomhetsledere og avdelingsledere ta ansvaret for. Det er noe de vet mye om, i motsetning til politikere, rådmenn eller andre.

Undersøkelser Norsk Sykepleierforbund (NSF) har fått utført viser at mange kommunepolitikere har liten oversikt over kvaliteten i eldreomsorgen. Undersøkelsene viser at hele 40 prosent av ordførere og rådmenn mener at de selv og kommunestyrerepresentantene ikke får utfyllende informasjon om kvaliteten kommunen leverer til sine innbyggere.

Hvis scenarioet blir slik at det for eksempel ikke leies inn ved sykefravær på helg/kveld på et sykehjem, så vil det få konsekvenser for kvaliteten på tjenesten. Det kan bety alt fra kvalitet i pasientarbeidet, at arbeidspresset øker på personalet (med potensielt uønsket økt sykefravær), at administrative sykepleieroppgaver nedprioriteres, at sosiale aktiviteter for pasienter reduseres og at pårørendesamarbeid nedprioriteres. Jeg håper at politikerne ikke lander slike ting.

Kuttforslag kan føre til at pårørende får flere oppgaver knyttet til brukere av tjenesten. Eller at tjenestene blir mer kostnadskrevende for brukerne selv, i form av økte egenandeler. Skal personalressursene reduseres må tjenesteproduksjonen ned. Alt bør selvsagt konsekvensutredes grundig før noe iverksettes. Pasientsikkerheten er aller viktigst.

Hvilke ansvarlige politikere står i dag fram og sier: «Beklager Bodøs innbyggere, vi har besluttet å legge ned …». De gjør det ikke. De sitter rolig i båten.

Bodø kommune mangler i dag 75–00 millioner kroner for å drifte i ballanse i 2014. Hvor er helhetsperspektivet når man ser på hvilke ikke lovpålagte tjenester som skal kuttes, ikke hvor man faktisk skal kutte og hvor realistisk det er å lykkes med et slikt kuttforslag på best mulig måte?

Det skal være godt å bli gammel i Norge og i Bodø. Fra 1. januar 2011 fikk vi verdighetsgarantien, og befolkningen krever i økende grad informasjon om hvilken helsetjeneste de får og hvilken kvalitet de kan forvente. Samhandlingsreformen er i gang med omfattende økonomiske grep. Er vi på riktig vei nå?

Jeg har uansett en etterlysing: Politikere i Bodø som har ansvaret for hvilke tjenester vi skal ha og hvilke tjenester vi ikke skal ha i Bodø kommune har byttet ut den gamle nordnorske «rett fra levra»-mentaliteten med unnvikenhet.

Så noen betraktninger om kvalitet på tjenesten.

Jeg snakket en gang med en bilmekaniker som jeg reiste sammen med på et fly. Temaet var kvalitet på ulike områder. Han sa etter en stund nokså presist om begrepet kvalitet som har en viss overføringsverdi til andre områder: «Kvalitet ombord i dette flyet er at det er en flymekaniker som reparerer dette flyet før take-off, og takk og lov for at det ikke er en bilmekaniker…».