fbpx Bare utgifter med psykisk helse? Hopp til hovedinnhold

Bare utgifter med psykisk helse?

Det nytter og er økonomisk lønnsomt å forebygge og behandle psykiske lidelser.

Samfunnet kunne spart store summer på sykmeldinger, uførhet, kriminalitet og sykehusopphold ved å satse på dokumentert, effektiv behandling av psykisk lidelser.

Det finnes en forestilling i de fleste av oss om at psykiske lidelser er uhelbredelige og noe som verken kan forebygges eller behandles. Psykisk helse er kun en utgiftspost i det store nasjonale regnskapet. Denne forstillingen skyldes delvis en lang historie med mye feilslått behandling, mye nedarvet stigmatisering og seiglivete fordommer, samt at det psykiske helsefeltet ikke har vært flinke nok til å fortelle om sine suksesshistorier.

Mens den kroppslige, somatiske, delen av helsevesenet i liten grad har hatt behov for å dokumentere effekten og nytten av sin behandling, og i stor grad har kunnet øke budsjettet i takt med teknologiske nyvinninger, har det psykiske helsefeltet – inkludert rus – i stor grad vært avhengig av å bli oppfattet mer som en omsorgstjeneste. Vi gir midler til dette fordi vi ønsker å framstå som en human stat og ikke fordi vi har tro på at folk blir friske.

WHO har dokumentert at depresjon og angst er blant de største folkesykdommer både i rike og fattige land og at betydning for den totale byrden av sykelighet og død er økende. For mennesker under 65 år er halvparten av all sykdom psykisk sykdom. Disse sykdommene er også minst 50 prosent mer invalidiserende og ødeleggende for livskvaliteten enn vanlige somatiske sykdommer som angina, artritt, astma og sukkersyke (1).

 

God effekt – manglende tilbud

Til tross for den store andelen mennesker med psykisk sykdom, er det ifølge tall fra England bare 25 prosent av de til enhver tid psykisk syke som får behandling. Av disse igjen er det 14 prosent som fikk medikamenter og 10 prosent en form for samtaleterapi. Bare 2 prosent fikk kognitiv atferdsterapi. Den samme undersøkelsen viste at to tredeler av dem som trengte psykisk helsehjelp hadde ventet seks måneder, mot tre uker for dem som ventet på somatisk behandling (2).

Det er også godt dokumentert at nesten halvparten av pasienter med kroppslige symptomer ville hatt stort utbytte av effektiv psykologisk behandling. Psykologisk behandling er så effektiv og billig, også for kroppslige lidelser, at hver krone investert gir mer igjen i besparelser for den somatiske delen av helsevesenet. I motsetning til mesteparten av kronisk somatisk sykdom kan psykisk sykdom kureres (3).

Psykisk sykdom står for nesten halvparten av alt fravær i arbeidslivet og er den betydeligste årsaken til fattigdom; viktigere enn dårlig økonomi og somatiske plager til sammen. Mer enn halvparten av pasienter med angst og depresjon vil kunne bli friske etter 10 behandlinger med kognitiv atferdsterapi, og forskning viser at du bare trenger å behandle to-tre pasienter for at én skal bli frisk. For flere intervensjoner innenfor somatisk helse må ofte 20 til 90 pasienter behandles for at en skal ha nytte av tiltaket (4).

 

Mye å spare

Samfunnet kunne også spart massivt med penger på sykmeldinger, uførhet, kriminalitet og sykehusopphold ved å satse på dokumentert, effektiv behandling av psykiske lidelser. I motsetning til de fleste vanlige somatiske sykdommene som øker med økende alder, er debutalderen for psykiske lidelser rundt 15 år. Psykisk sykdom har like stor betydning for oppnådd livslengde som røyking, og langt større betydning enn fedme. I snitt dør pasienter som i løpet av livet har vært innlagt i psykiatriske avdelinger 15 til 20 år tidligere enn snittet i resten av befolkningen.

Det vil ikke nytte «bare» å bygge ut tilbud til mennesker med psykisk sykdom. Minst like viktig er det at psykiske lidelser og rusmisbruk oppdages tidlig og at pasientene motiveres til å motta virksom behandling. For de aller dårligste pasientene er det ofte andre tiltak sammen med tradisjonell behandling, som meningsfullt arbeid og en bolig, som har størst betydning for bedring.

En gruppe som ofte får langvarige psykiske skader er mennesker som har vært utsatt for ulike former for traumer. Vi vet at for denne gruppen kan funksjonstapet komme mange år etter selve traumet. Disse menneskene trenger bedre oppfølging over tid, og det må satses på forebyggende tiltak som kan forhindre fremtidig marginalisering fra jobb, familie og sosialt. Vi mangler en helhetlig plan for oppfølging av grupper vi vet har vært utsatt for traumer, som for eksempel veteraner og asylsøkere.

Et av problemene innen psykisk helse, i tillegg til at det ikke bevilges nok ressurser, er at de ressursene vi har til rådighet ikke benyttes til å gi pasientene den best tilgjengelige behandlingen. Det er ofte store gap mellom den evidensbaserte behandlingen og det pasientene får. Dette er særlig tydelig innenfor gruppen av pasienter som har samtidige lidelser i form av rusmisbruk og psykisk lidelse. Her er dessverre pasientene fortsatt kasteballer i systemet.

Det har vært mye forskning på hvordan gammel kunnskap kan avlæres og ny kunnskap vinne fram både på politisk, administrativt og direkte til behandlere. En av de mest effektive måtene å endre dagens praksis er at pasienter og pårørende etterspør den beste behandlingen. Om brukerorganisasjonene kan påvirke det politiske og administrative nivået og pasienter og pårørende behandlere i konsultasjonen, vil det ha store ringvirkninger for endring og også være en effektiv måte å få fram behovene i psykisk helsevern.

 

Forebygging nytter

Også innenfor forebygging av psykiske lidelser er det funnet fram til virksomme strategier som er prøvd ut i utallige forsøk. Det er derfor tid for å gå fra forsøk til fullskala handling. Den gode nyheten er at det som er sunt for kroppen også ser ut til å ha god innvirkning på psyken. Derfor er et variert kosthold, mosjon, frisk luft, god søvnhygiene og et stabilt familie- og sosialt liv viktige ingredienser for forebygging av psykisk sykdom på linje med kroppslig.

Det litt mer spesielle med psykiske plager og ruslidelser er at grunnlaget for en sunn utvikling legges tidlig i livet. Det er derfor behov for å starte med foreldrene slik at de blir i stand til å gi barna en sikker tilknytning tidlig i livet. Det bør inngå som et ledd i all informasjon og opplæring av foreldre helt fra svangerskapskurs til tidlige møter med helsestasjonen.

For ungdom som kommer skjevt ut er det viktig at disse fanges opp tidlig. Nedbygging av helsesøstertjenesten i skolen er ikke noen vinnersak med tanke på å sekundærforebygge skadelig utvikling. Vi har også etter hvert god dokumentasjon på at, som for alle kroppslige sykdommer, det å komme tidlig til undersøkelse er viktig for senere prognose. Det må derfor mer opplysning til både ungdom og fagfolk knyttet til hvilke symptomer som kan indikere mulig risiko for utvikling av sykdom.

Et eksempel på hva som kan spares er hentet fra en studie av barn med atferdsproblemer som ble fulgt til de var 28 år. Samfunnets kostnader til gruppen med atferdsproblemer var 70 000 pund sammenliknet med 7400 pund for de uten. De høyeste kostnadene var knyttet til kriminalitet, fulgt av økte ressurser til opplæring, foster og annen plassering utenfor hjemmet, trygdeutbetalinger og til slutt helsekostnader. Det betyr at forebygging av atferdsproblemer hos barn vil kunne spare samfunnet for cirka 63 000 pund eller

630 000 kroner. Om bare 100 tilfeller kan forebygges hvert år, er den samla gevinsten på 63 millioner kroner (5).

Potensialet er stort for at alle med psykiske vansker skal kunne få et bedre liv, og at det er mulig å forebygge utvikling av psykiske lidelser. Den gode nyheten for Sigbjørn Johnsen og andre politikere med sans for økonomiske kalkyler er at å satse på en psykisk frisk befolkning er økonomisk lønnsomt i tillegg til alle andre goder det fører med seg.

 

Litteratur

1.            World Health Organisation. Global Burden of Disease:  http://www.who.int/topics/global_burden_of_disease/en/

2.            The Centre for Economic Performance’s Mental Health Policy group. How mental health loses out in the NSH. http:/cep.lse.ac.uk/pubs/download/special/cepsp26.pdf

3.            Moussavi, S., S. Chatterji, E. Verdes, A. Tandon, V. Patel and B. Ustun (2007). «Depression, chronic diseases, and decrements in health: results from the World Health Surveys. The Lancet 370(9590): 851-858.

4.            Clark, D., S. Pilling and D. Richards. (2007). The effectiveness of psychological therapy. http://cep.lse.ac.uk/_new/research/wellbeing/default.asp

5.            Scott, S., M. Knapp, J. Henderson and B. Maughan (2001). «Financial cost of social exclusion: follow-up study of antisocial children into adulthood.» British Medical Journal 323(28th July): 1-5.