(Adam) X (Eva)

Myndighetene har reagert ulikt på disse medisinske framstøtene. Noen land ønsker å begrense antallet anonyme befruktninger per sæddonor for å redusere risiko for at biologiske søsken skal kunne danne par, uten at de vet om det. Canada tillatter nå 25 befruktninger per sæddonor, mens Frankrike ikke går lenger enn fem. Det har gitt grobunn for befruktningsturisme: Folk reiser bare til andre land for å få det de vil ha.

Ikke uventet har vitenskapens begjær etter å finne fram til nye metoder, gått hånd i hånd med interesser som vil tjene penger på det. Markedsføringen har vært vellykket: Det som for få år siden var en utopi, er nå blitt til noe man «forlanger» ut fra rettferdighetshensyn. Hetero, lesbisk, homofil, singel eller infertil – alle gjør krav på et vidunder.

 Politikerne følger strømmen. Når sæddonasjon først har festet seg som en rettighet for kvinner med infertile menn, blir det vanskelig å være mot eggdonasjon. Her blir et egg fra en kvinne befruktet for så å bli satt i en annen kvinnes livmor. Arbeiderpartiets talskvinne Helga Pedersen snakket om at det var «urettferdig» å diskriminere ufruktbare kvinner i forhold til infertile menn. Hun ville derfor «likebehandle egg- og sædceller». Partiet åpner i samme slengen for at også enslige kvinner skal kunne få tilgang til eggdonasjon.

Det er også mulig å få barn ved å leie andres kropp. Teknisk sett er ikke surrogati så vanskelig. Kommersielle laboratorier hjelper gjerne til. Etter at det ble forbudt i Norge, reiser cirka 200 norske par årlig til India og andre steder hvor det er tillatt å få sine drømmer oppfylt ved hjelp av en lokal livmor. Møtt med kritikk, reagerer noen med indignasjon. Unner de oss ikke det vi aller helst vi ha? Et kjærlighetsbarn?

– For å forstå surrogati må man også forstå desperasjonen til dem som ønsker barn, forteller Aftenposten-journalist Mala Naveen i et intervju med Sykepleien. Naveen har skrevet boka Den globale baby der hun forsøker å gi et mer nyansert bilde av surrogati, blant annet ved å snakke med de kvinnene som villig har latt seg leie til formålet.

Naveen lander på et forsiktig ja til handelen. Hun mener surrogati-kvinnene ofte får et bedre liv og at de er klar over hvilken risiko de utsetter seg selv for.

– Mange av dem er fattige, men de er ikke dumme, bedyrer Naveen.

Personlig beundrer jeg både vitenskapen som gjør alt mulig óg de kvinnene som gjør alt mulig for å skape seg et bedre liv. Men jeg er skeptisk til surrogati. Mange kvinner i India ville gjøre hva som helst for å komme ut av fattigdom, inkludert å si at de gjør dette helt av fri vilje og fordi de ønsker å hjelpe norske par. Men når har noe blitt etisk riktig å gjøre bare fordi den det eventuelt går ut over, sier at dette er greit?

Jeg er imot surrogati fordi norske par og indiske kvinner ikke er likeverdige parter, og fordi rike nordmenn ikke bør sette fattige kvinners helse i fare for å oppnå sin egen lykke. Deres lykke er underordnet. Hovedproblemet med både surrogati og andre metoder hvor det skilles mellom biologiske foreldre og formelle foreldre, er likevel at barnas interesser ser ut til å være underordnet de voksnes ønsker og lengsler. Barn blir et krav, men hva gjør det med barna?

Surrogati-debatten understreker for alvor problemet med at utviklingen innenfor bioteknologien går så hurtig. Nye metoder blir etablert som krav i befolkningen før vi egentlig helt vet om vi synes om dem. Når vi endelig har kommet fram til et standpunkt, har toget allerede kjørt videre til neste stasjon som krever nye valg.

KrF vedtok i april i år at de var imot både egg- og sæddonasjon, enda det siste har vært mulig i Norge helt siden 1930. Hareide & Co vil ha far og mor tilbake, men vedtaket er som å gå inn for et forbud mot fargefjernsyn: Når vi en gang har dem, har de kommet for å bli.

KrF er likevel raskere ute enn sykepleierne. Til forskjell fra legene har sykepleierne i liten grad vært med på å diskutere premissene rundt befruktning. Det er forunderlig. Det kan virke som sykepleiere først begynner å interessere seg for mennesker når de allerede er et faktum. Som Charles Darwin påviste, er det lovlig sent. Vi blir til lenge før vi blir født.