Trenger støtte og oppfølging

Jeg har med interesse lest artikkelen: «Motivasjon til livsstilsendring hos personer med sykelig overvekt». Undersøkelsen støtter internasjonal forskning som viser at selv om intensiv livsstilsbehandling kan vise til gode resultater på kort sikt, faller mange tilbake til gamle vaner og vekt ett til to år etter livsstilsopphold. Dette kjenner jeg igjen fra egen praksis.

Artikkelen følger pasienter som har deltatt i et 40-ukers behandlingsprogram. Behandlingen medførte økt kunnskap, motivasjon for vektreduksjon og livsstilsendring. Likevel er det store flertallet operert eller venter på operasjon på intervju-tidspunktet. Dette viser hvor vanskelig det er å gå ned i vekt og opprettholde vekttap når fedme først er etablert.

I mitt arbeid på Lærings- og mestringssenteret (LMS) har jeg møtt flere som har gått ned 40–50 kg, for siden å legge på seg alt igjen. Dette er mennesker som befinner seg i en sårbar og fortvilet situasjon, og trenger å bli møtt med en genuin respekt og anerkjennelse.

Artikkelen viser at opererte opplevde større bedring i fedmerelatert tilleggssykdom, selvopplevd helse og arbeidsevne enn uopererte. Men ikke alle ønsker, kan eller bør opereres. Mange får et bedre og lettere liv, men behandlingen kan medføre alvorlige komplikasjoner både på kort og lang sikt. De positive opplevelsene er ofte størst i vektreduksjonsfasen, også fedmekirurgi krever endring av matvaner og livsstil for å få et varig resultat.

Fedmeutvikling kan henge sammen med indre uro og vanskelige følelser. Man må ikke bagatellisere spiseforstyrrelser og bakenforliggende psykiske traumer fra barndom og oppvekst. Psykologhjelp kan bidra til å bearbeide vanskelige livshendelser og øke mestring hos disse pasientene. 

Nye retningslinjer for behandling av overvekt og fedme som kom i 2010, legger ansvaret for utredning, behandling og langtidsoppfølging til primærhelsetjenesten. Forhåpentligvis har pasienter bedre kjennskap til lokale ressurser i hjemkommunen slik at overgangen mellom ulike behandlingsnivåer går lettere etter dette. Som helsepersonell må vi jobbe for et helhetlig pasientforløp. Tettere samarbeid og kompetanseutveksling mellom behandlingsinstitusjoner og ulike nivåer av helsetjenesten kan være avgjørende for å opprettholde motivasjonen hos pasientene. 

Langvarig oppfølging og støtte kan være avgjørende for et godt resultat. Det gjelder alle behandlingsformer. LMS har vist seg å være en viktig møteplass for mange både før, under og etter behandling. Deltakerne møter andre i samme situasjon, og får mulighet til å danne et støttende nettverk. Mange velger å fortsette i selvhjelpsgrupper etter endt behandling, aktiv bruk av sosiale medier er også viktige motivasjonskilder både før, under og etter behandling.