fbpx Utfordrende å forstå pasientens smerteopplevelse Hopp til hovedinnhold

Utfordrende å forstå pasientens smerteopplevelse

På vår avdeling har vi god erfaring med å spørre pasienter om NRS til faste tidspunkter.

Ansvaret for god smertelindring ligger hos helsepersonell.

Studien til Sjøveian og Leegaard peker på flere viktige momenter ved det postoperative forløpet til Joint Care-konseptet. Resultatene viser at pasienten blir tidligere mobilisert etter hofte- og kneprotesekirurgi, men at mange pasienter rapporterer sterke smerter ved mobilisering andre postoperative dag. I tillegg belyser de utfordringer ved bruk av NRS, der flere av sykepleierne opplever at pasientene ikke har nok kunnskaper til å kunne benytte seg av dette verktøyet. Flere pasienter unnlater å be om ekstra smertestillende eller nøler med å si ifra ved sterke smerter.

Ett av hovedmålene med Joint Care er blant annet tidlig mobilisering, og da er det uhensiktsmessig om den postoperative fysioterapien skulle bli skadelidende. For å få en optimal postoperativ opptrening kreves det et godt samarbeid mellom sykepleier og fysioterapeut. Et eksempel jeg har positiv erfaring med, er å avtale treningstider med fysioterapeut og pasient slik at man kan forebygge smerter ved å gi smertestillende i forkant. Her kan det også være nyttig å dokumentere hvilke medikament som er administrert og hvilken effekt dette har for å bedre videre oppfølging av pasienten. Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for optimal opptrening etter protesekirurgi. På vår avdeling har vi god erfaring med å spørre pasienter om NRS til faste tidspunkt, i tillegg til før trening og etter administrering av smertestillende. Da er det essensielt at pasienten forstår viktigheten av hvorfor vi «maser» om dette. 

Jeg tror mange sykepleiere på ortopediske sengeposter vil kjenne seg igjen i problematikken uavhengig av deltakelse i Joint Care. Det er utfordrende å tolke og å forstå pasienters opplevelse av smerte og studien peker på et relevant problem. Pasientmedvirkning er helt klart en viktig del av rehabiliteringen og skal alltid være grunnlaget for enhver relasjon mellom helsepersonell og pasient. Jobben vår er å veilede pasientene trygt gjennom den postoperative fasen med en akseptabel NRS-score. Dette gjør vi ved hjelp av effektiv og god smertelindring. Pasientene bør oppleve at rapportering av smerter er nødvendig og velkomment, samt at smertelindringen i den postoperative fasen er et lavterskeltilbud.

Jeg er enig med forfatterne i at det vil være interessant å se nærmere på pasientenes opplevelse av medvirkningen. Det kan kanskje bidra til at man kan skape en bedre forståelse sammen med pasienten av NRS som gjør bruken av denne enklere og mer konsistent. Vi vil nok ha forskjellige forutsetninger for å tolke smertene, men ansvaret for god smertelindring ligger etter min mening i størst grad hos helsepersonellet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.