fbpx Svært ulik praksis for smykkebruk Hopp til hovedinnhold

Svært ulik praksis for smykkebruk

Det finnes lite eller ingen forskning på ørepynt, halssmykker og piercing, det er derfor motstand mot å ta disse av. Foto: Stig Weston

Vi som jobber med smittevern ser daglig at påbud om smittevern brytes.

Artikkelen tar for seg arbeidsantrekk i spesialisthelsetjenesten og i hvilken grad retningslinjer eller instrukser for dette er basert på kunnskap om smittevern og hygiene. Hygiene, smittevern og forebygging av infeksjoner er områder sykepleiere alltid har vært opptatt av fordi vi ikke ønsker å påføre pasienter helsetjenesteassosierte infeksjoner.

At arbeidstøy blir kontaminert av mikroorganismer, både fra den som har på seg tøyet og via kontakt med inventar eller pasienter, er kjent og dokumentert. Men som artikkelen sier, finnes det lite både ny og eldre forskning på om mikroorganismer på arbeidstøy faktisk overføres og kan forårsake infeksjoner hos pasienter.

Reglementet eller instruks for arbeidstøy diskuteres ofte i seksjoner og avdelinger fordi reglementet også omhandler restriksjoner eller forbud mot bruk av smykker som brukes til arbeidstøyet. Ikke bare ringer, men ørepynt, armbåndsur, synlig piercing og halssmykker. Det er svært ulik praksis i etterlevelse av forbud og restriksjoner når det gjelder bruk av smykker.

Når studenter følger reglementet og kommer smykkefri ut i praksis, vil de mange steder møte pleiepersonell som bærer smykker. Som hygienesykepleier opplever jeg den samme frustrasjonen som studentene og møter ofte argumenter som at vi må framskaffe mer forskning om emnet. Det finnes lite eller ingen forskning som omhandler ørepynt, halssmykker og piercing og det er derfor motstand mot å ta disse av.

Artikkelen har flere referanser fra nyere forskning når det gjelder fingerringer. Blant annet fører ringer på fingrene til økt grammengde av negative bakterier på hendene, og bruk av armbåndsur til at håndhygiene ikke gjennomføres korrekt. 

Styret i Helse Sørøst har fattet et vedtak om at vi skal være smykkefrie. Ved Sentralsykehuset i Vestfold har direktøren bestemt at sykehusets instruks for arbeidsantrekk skal følges. Ansatte skal ikke bære noen smykker til hvitt eller grønt arbeidstøy. Dessverre ser vi som arbeider med infeksjonskontroll og smittevern daglig at påbudet ikke blir fulgt.

Alle institusjoner er pålagt via smittevernloven og Forskrift om smittevern i helsetjenesten 2005, å utarbeide et infeksjonskontrollprogram. Skriftlige retningslinjer for arbeidstøy skal forankres i dette programmet. Helsepersonell er pålagt å bruke særskilt arbeidstøy ved pasientrettet arbeid. Dette er forankret forskjellig fra helseforetak til helseforetak og av og til ulikt innenfor institusjoner i samme helseforetak. En retningslinje slik jeg forstår det, er mer overordnet og åpen for mulighet for vurdering enn en instruks eller prosedyre.

Hvis målet vårt er å unngå å påføre pasienter infeksjoner under sykehusoppholdet er kanskje ikke det kritiske punkt mangel på kunnskaper, men mangel på etterlevelse og praktisering av kunnskaper vi har tilegnet oss gjennom praksis.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.