Nybakte mødre trenger tett oppfølging

Artikkelen beskriver hvordan mødre til nyfødte barn opplever overgangen fra føde/barselavdeling til helsestasjonen. Dette er et svært aktuelt tema siden kutt i barselomsorgen bidrar til stadig nedkortet liggetid på sykehuset. Helsestasjonene erfarer at det er et gap i oppfølgingen av barn og familie fra utskrivning fra barselavdelingen og til helsestasjonen.

Erfaring fra praksis tilsier at amming er det temaet som opptar både kvinnen selv og helsepersonell mest den første tiden. Dette er en kritisk periode for etablering av ammingen, og kvinnene opplever ofte usikkerhet og føler seg lite forberedt på sin nye situasjon etter hjemkomst. Studien viser til store belastninger som påføres kvinnene ved tidlig hjemreise. De er uforberedte på opplevelsen av stress og utrygghet, og mange opplever mangel på søvn og avlastning. Dette er faktorer som er kritiske i forhold til å etablere en vellykket amming, som krever ro, omsorg og sosial støtte. Studien viser også hvor viktig ammingen er for at kvinnene skal føle mestring og oppleve anerkjennelse, noe som igjen påvirker kvinnens psykiske helse etter fødselen. 

Forfatterne stiller spørsmål ved om vi har et hjelpeapparat som bidrar til å usynliggjøre barselkvinnen ved å ha for mye fokus på det nyfødte barnet. Dette stemmer med våre erfaringer med å ivareta kvinnenes psykiske helse etter fødselen. Kvinnene uttrykker ofte overraskelse over at helsesøster har tid til å samtale om deres egen helse. De har en forestilling om at helsestasjonsbesøkene skal dreie seg kun om barnet. Deres egen oppmerksomhet er rettet mot barnet og vi erfarer også det samme som denne studien viser, at kvinnen overser egne og parforholdets behov i denne perioden. Ved å anerkjenne kvinnens opplevelser og gi henne støttende omsorg, kan kvinnene være mer åpne om egne følelser og sårbarhet. Dette vil igjen bidra til å redusere risikoen for barseldepresjon.

Artikkelforfatterne påpeker også viktige momenter som bør tas opp på foreldreforberedende kurs, slik at foreldrenes forventninger til hverandre og parforholdet kan legges på et realistisk nivå. Nybakte mødre virker svært preget av «flinkiskulturen» og dette er og bør være et sentralt samtaletema i helsestasjonenes barselgrupper.

Dette er en svært relevant studie som viser at det må opprettes gode samarbeidsavtaler mellom første- og andrelinjetjenesten for å kunne iverksette et helhetlig tilbud for profesjonell omsorg og informasjon. Artikkelen er aktuell både for helsesøstre og jordmødre på føde- og barselavdelinger og i kommunehelsetjenesten.