fbpx Kartlegging kan bedre MS-pasienters livskvalitet Hopp til hovedinnhold

Kartlegging kan bedre MS-pasienters livskvalitet

Kartlegging og oppfølging av symptomer på blæredysfunksjon hos MS-pasienter er viktige sykepleieoppgaver.

Artikkelen til Frugård og medforfattere viser hvor viktig det er å kartlegge forekomst og symptomer på blæredysfunksjon hos personer med multippel sklerose (MS). MS er en betennelsestilstand som rammer sentralnervesystemet. Det isolerende laget rundt nervene ødelegges og etterlater arrvev kalt sklerose. Disse skadede områdene gjør nerveimpulsene tregere. Slike skader forårsaker feilmelding og det kan oppstå funksjonssvikt. Konsekvensene av betennelsesskade på nervene kan være store for en person med denne sykdommen. Blæredysfunksjon er en følge av slik skade på nervebanen.                                                                                                                         

Vannlatingsforstyrrelser i hver-dagen kan skape store utfordringer for den enkelte. Disse kan oppstå i form av urgency, lekkasjer, hyppige wc-besøk, nattlig uro på grunn av vannlatingsbehov, gjentatte urinveisinfeksjoner og behov for antibiotikakurer, for å nevne noe. Dette opplever de fleste som svært begrensende. Arbeid, fritid og sosiale aktiviteter samt intimiteten i forhold kan bli berørt av dette. Mange innretter sine aktiviteter etter sitt vannlatingsmønster og får dermed redusert livskvalitet. De slutter å gå på besøk og være med på tilstelninger som kino, fotballkamper eller lengre turer. Kartlegging, informasjon, veiledning og forebygging av infeksjoner er viktige sykepleieroppgaver som er med på å fange opp eventuelle avvik i vannlatingsmønsteret

Gruppen i denne studien har hatt sykdommen i 20–30 år. MS rammer flest kvinner, dette gjenspeiles også her. Ikke overraskende plages mange med en nevrogen blære etter mange års sykdom. Studien er et godt redskap til videreformidling av kunnskap.

Erfaringsmessig ser vi i praksis at graden av blæredysfunksjon øker med graden av redusert funksjonsnivå, noe som er i samsvar med Frugårds manuskript. I studien nevnes følgende: «Det var stor grad av sammenheng mellom hva personene rapporterte selv og hva som ble funnet objektivt». I praksis opplever jeg dette i mindre grad. Pasienten selv har ofte en følelse av god blæretømming, men objektive funn kan si noe helt annet og vedkommende kan ha stor resturin. Sykepleiers oppgave er å hjelpe pasienten til å ta kontroll over sin hverdag. Veiledning kan bedre forståelse og aksept for de tiltak som må gjøres og slik fremme livskvalitet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.