fbpx Undervisning i MNE bør være relevant Hopp til hovedinnhold

Undervisning i MNE bør være relevant

Kunnskap i medisinske og naturvitenskapelige fag gir trygghet og kvalitet i sykepleien.

Artikkelen beskriver hva sykepleiere i klinisk praksis opplever som relevant medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap i sin yrkesutøvelse og i hvilke kliniske sammenhenger denne kunnskapen kommer til anvendelse. Som sykepleiere er vårt ansvar å sikre faglig trygghet og kvalitet i yrkesutøvelsen. Det er viktig med tilstrekkelige kunnskap når man skal informere pasient eller pårørende. Kunnskap i MNE er nødvendig for å gjøre gode kliniske observasjoner som legger føringer for videre oppfølging og behandling. Sykepleieren kan fange opp tegn til forandringer i pasientens tilstand. Dette kan føre til endringer i behandlingen, som for eksempel seponering eller oppstart av medikamenter. Ved en forverring hos pasienten kan sykepleier straks iverksette tiltak i påvente av legetilsyn. Videre kan sykepleieren oppdage tegn til tilleggslidelser som kanskje kunne vært oversett ved mangelfulle kunnskaper innenfor MNE.

Det fremkommer i artikkelen at det er stor strykprosent i MNE i utdanningen, spesielt i anatomi, fysiologi og biokjemi. Det kan tenkes at fagområdenes plassering i studiet kan ha betydning for studentenes forståelse. Videre beskrives det at anatomi var det fagområdet innen MNE som oftest ble nevnt som et modningsfag. Dette var noe overraskende da anatomi er grunnleggende for å forstå fysiologi, patologi og farmakologi. Undervisning i anatomi bør derfor legges til tidlig i første studieår. For å kunne forstå det syke mennesket og sykdomsprosesser, må vi ha kunnskap om hvordan det friske er. I starten av første studieår har man imidlertid ingen erfaring fra praksis og dermed lite å relatere kunnskapen til. Samtidig trenger man basiskunnskap før man skal ut i praksis for å få best mulig utbytte av praksisperioden. Det er viktig at undervisning i MNE oppleves som klinisk relevant. Ved å undervise i mindre grupper kan studentene bli mer delaktige og kan få muligheten til å utveksle egne erfaringer. Selv opplevde jeg det interessant og lærerikt da en sykepleier eller lege foreleste. De var engasjerte og kom med eksempler fra praksis. De hadde en evne til å trekke frem det som var relevant og viktig for oss som fremtidige sykepleiere, noe som ga oss større forståelse. Artikkelen konkluderer med at kunnskap som gir forståelse for sammenhenger oppfattes som viktigere enn detaljkunnskap. For å få breddekunnskap er det nødvendig med kunnskap innen alle fagene i MNE.

Takk til sykepleier Ragnhild Hageland for god hjelp til å utarbeide kommentaren.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.