fbpx Kunnskap øker interessen for faget Hopp til hovedinnhold

Kunnskap øker interessen for faget

Dementia Care Mapping hjelper oss til å se hva vi gjør bra og dårlig i arbeidet med personer med demens.

Personsentrert omsorg har stor betydning for hvordan personer med demens opplever hverdagen på en sykehjemsavdeling. Artikkelen beskriver hvordan Dementia Care Mapping gir en gruppe av personalet et kunnskapsløft i personsentrert pasienttilnærming.

For å få til en varig endring i pleiekulturen, og en god fagutvikling i en hel avdeling, viser artikkelen at man må inkludere alle ansatte. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber med personer med demens, og viktig å tenke på for lederne. Gjennom 26 år på ulike avdelinger på Stange sykehjem har jeg mye erfaring fra direkte pasientarbeid. Utfordrende atferd hos personer med demens er ikke uvanlig i vår hverdag. Vi må alltid fokusere på hva som utløser atferden. Er det noe i vår tilnærmingsmåte som gjør at pasienten reagerer som han gjør?

Dementia care mapping hjelper oss med å se oss selv i samspill med personen med demens. Selv om vi har kunnskap om hvordan vi skal opptre, for eksempel at vi skal opptre rolig og være til stede for pasienten og så videre, er det ikke alltid kunnskapen blir praktisert. Det er viktig å få tilbakemeldinger, slik at vi kan endre vår tilnærming. Det er personalet som må tilpasse seg pasienten og ikke omvendt. Pasienten har en sykdom som gjør at han oppfører seg slik han gjør. Kunnskapsrike kollegaer som er oppmerksomme på dette, er viktig å ta vare på.

At en personalgruppe fortsatt kan ha nytte av et læringsløft halvannet år etter at et prosjekt er avsluttet, ser jeg i sammenheng med at gruppa på forhånd var veldig stabil. De hadde lært en del om personsentrert omsorg på forhånd, og virket interessert i å lære mer. Min erfaring er at kunnskapsrike medarbeidere har lyst til å bygge videre på den kunnskapen de allerede har. I en pleiekultur der du jobber personsentrert, mener jeg at du hele tiden kan være i forkant og jobbe forebyggende. Slik kan vi unngå situasjoner som oppleves utfordrende for oss, og som er vonde for pasientene.

Artikkelen konkluderer med at en god fagutvikling bør inkludere alle ansatte i en avdeling. Dette er viktig kunnskap å ha når prosjekter skal settes i gang. Jeg har erfart at samhold og enighet blant personalet er utrolig viktig for å gi pasientene et godt tilbud. Ulike pleiekulturer i en avdeling gjør det vanskelig å få til helhet i avdelingen og dermed vansker med å få til varig og stabil endring. Ny kunnskap som alle får ta del i, er lettere å «ta i bruk».

Jeg opplever at jo mer kunnskap du tilegner deg jo, mer interessant blir jobben. Et kunnskapsløft til alle i en avdeling, vil gi pasientene våre flere gode øyeblikk.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.