fbpx Bruker ikke kunnskapen i praksis Hopp til hovedinnhold

Bruker ikke kunnskapen i praksis

Sykepleiere vet mer om smerte og -behandling hos barn og unge enn det som reflekteres i praksis.

Studien konkluderer med at en holdningsendring er nødvendig for at sykepleiere og spesialsykepleiere skal stole på pasientens egenvurdering av smerte og dermed administrere tilstrekkelig mengde smertestillende medikamenter.

Hensikten med studien var å kartlegge norske sykepleiers og spesialsykepleiers kunnskaper om holdning til smerter hos barn og ungdom i alderen 0–18 år innlagt på sykehus. Det er brukt et kartleggingsverktøy; en norsk versjon av Pediatric Nurses' Knowledge and Attitudes Survey Regardning Pain (PNKAS-N), et skjema bestående av 40 spørsmål som omhandler smertehåndtering, smertevurdering, bruk av medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring. Dette verktøyet har ikke vært tilgjengelig på norsk tidligere og det har heller ikke vært gjennomført lignende studier i Norge. Det gjør studien i seg selv interessant og det er et verktøy som ville vært nyttig å bruke for flere barneavdelinger.

Det framgår av studien at det er et sprik mellom sykepleiers og spesialsykepleiers vurdering av smerte og behovet for smertelindring. Spesialsykepleierne skåret signifikant bedre enn sykepleierne, men det fremkommer også av studien at spesialsykepleierne har nesten tre ganger så lang arbeidserfaring som sykepleierne. Dette viser at videreutdanning, og jeg antar dermed erfaring, har en signifikant betydning for vurdering av barns og ungdoms smerte.

Studien viser også at sykepleiere og spesialsykepleiere har gode kunnskaper på flere områder innen fagfeltet, men at det fortsatt er et gap mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling. Her er det viktig at vi sprer ny kunnskap og stoler på egne vurderinger. Vi må ikke la gamle myter stå i veien for at pasienten får den behandlingen de har krav på. Det at sykepleiere ikke bruker den teoretiske kunnskapen som foreligger innen postoperativ smertebehandling, viser at det kan være behov for en kartlegging innen faget.

De siste tiårene har smertebehandlingen til barn forbedret seg betraktelig. I dag vet vi mye om barns reaksjon på smertestimuli. Studien viser derimot at vi ikke bruker kunnskapen i praksis. Dette er et viktig tema som vi bør fokusere på. Kanskje kan bruken av et kartleggingsverktøy som PNKAS hjelpe oss å belyse våre kunnskaper og holdninger.