Mangler dybdebeskrivelser

Studiens hensikt var å utforske hvordan sykepleiere opplever fenomenet «nærvær» i sin yrkesutøvelse, og hvordan trening på Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR) kan påvirke sykepleieres opplevelse av dette.

Betydningen av et aktivt nærvær i møtet med pasienter, er en viktig side av pleien og omsorgen til mennesker med sykdom og lidelser. Beskrivelsen av «nærvær» baserer seg på en en-til-en relasjon mellom sykepleier og pasient, hvor sykepleiernes egne holdninger er viktige. Når det oppmerksomme nærværet oppleves godt, gir det mening for sykepleieren. I funnpresentasjonen blir opplevelsen av nærvær gjengitt som tilstedeværelse, å bygge bro over til den andres livsverden, tilfredshet med seg selv, mestring og oppmerksomhet på egne grenser. Dette er forhold som er viktige å være bevisste på i samhandlingen med syke mennesker, og svært relevant i sykepleiernes praksis.

Det framgår videre av artikkelen at trening på det oppmerksomme nærvær (ON) har en salutogenetisk effekt både for helsepersonell og pasienter med tanke på blant annet mestring, livskvalitet og velvære. Grunnholdningene i treningen (MBSR) appellerer til det åpne og imøtekommende sinnet hos sykepleie-ren. Innenfor sykepleiefilosofi er dette kjente tanker. Treningen som er brukt i studien, kan likevel virke fremmed for mange sykepleiere. Meditative øvelser, yogaøvelser og kroppsscanning-meditasjon er ikke vanligvis brukt hverken i utdanningen eller i praksis. Det framgår heller ikke hva det ble meditert over. En nysgjerrig leser vil også kanskje vite hva øvelsene knyttet til hverdag og arbeidsliv gikk ut på, slik at det hadde vært lettere å forstå innholdet i selve metoden. Selv om det er valgt en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming til analyse og fortolkning av fenomenet «nærvær», kan det virke som dybdebeskrivelsene forsvinner litt i presentasjonen av funn.

Artikkelen er spennende i den forstand at det er begrenset med forskning på bruk av MBSR som metode i sykepleievitenskapen og i sykepleiernes praksis. Av den grunn framstår den som banebrytende og nytenkende. Den løfter fram et viktig tema i det ekte og oppriktige møtet mellom sykepleier og pasient. Det ville vært interessant med videre forskning i forhold til å utvikle det oppmerksomme nærvær (ON), hvor det også tas i bruk andre metoder innenfor ulike helsefremmende og terapeutiske modeller, slik at ikke ulike synspunkter på selve metoden (MBSR) blir et hinder for videre utvikling av temaet «oppmerksomt nærvær».