fbpx Sykepleiertitler bør gjeninnføres Hopp til hovedinnhold

Sykepleiertitler bør gjeninnføres

Hvordan kan det ha seg at navnet som beskriver den største yrkesgruppen innen helsevesenet nå er i ferd med å forsvinne?

I de senere år har helseforetakenes benevnelse og omtale av sykepleiere endret seg dramatisk. Tittelen som avdelingssykepleier er stort sett borte og erstattet med enhetsleder eller en annen profesjonsnøytral betegnelse. Jobben sykepleiere gjør omtales også i mindre grad som sykepleie. På nettsidene til Haukeland sykehus beskrives hvilke tjenester de yter på kirurgisk klinikk slik: «Legetenester, sengeressursar, poliklinikk og merkantile tenester …». Sykepleierollen kan dermed tolkes som redusert til en «sengeressurs». I enkelte dokumenter fra helseforetakene er det opplagt at «sengeressurser» viser til de fysiske sengene. Sykepleiere ved Oslo Universitetssykehus forteller imidlertid at ledere har omtalt dem som «sengeressurser». Det nye begrepet vekker assosiasjoner som ligger langt unna hva vi forbinder med utøvelse av sykepleie i et moderne helsevesen.

Hvordan kan det ha seg at navnet som beskriver den største yrkesgruppen innen helsevesenet nå er i ferd med å forsvinne? Og hvilke konsekvenser får det for pasientene og deres forståelse av hvem de forholder seg til i helsevesenet hvis ikke vi bruker profesjonsnavn som sykepleier, fysioterapeut eller sosionom? Siden funksjonsområdene til de ulike yrkesgruppene i stor grad er allment kjent, gir yrkestitlene viktig informasjon til brukere og pasienter om hvilken type hjelp de kan forvente seg når de møter de ulike profesjonene i helsevesenet. Hvilke forventninger om tjenester har pasienter som møter en sengeressurs?

Utøvelse av sykepleie krever faglig kompetanse. La meg ta et eksempel fra en tilsynelatende hverdagslig situasjon. En sengeliggende person som ikke klarer å få i seg mat trenger hjelp av sykepleiere med kunnskaper om hvilken type og mengde næring personen trenger. Har vedkommende fått hjerneslag må svelgfunksjonen testes før pasienten får mat for å forebygge aspirasjonspneumoni med påfølgende komplikasjoner. Dette er eksempler på spesialkunnskap som sykepleiere har. Det som kan se ut som et «vanlig måltid» hvor sykepleieren gir en pasient mat, utgjør således både en testsituasjon (av pasientens svelgfunksjon) og gjennomføring av behandling (ernæring med næringsinnhold og form tilpasset pasientens tilstand og funksjonsnivå).

For å utvikle dagens sykepleie-praksis og å gjøre en god jobb trengs utøvende sykepleiere med en forskende holdning, med inte-resse for å gi god sykepleie til pasientene og for å holde seg faglig oppdatert. Arbeidet som sykepleiere gjør fortjener anerkjennelse ved å omtales som sykepleie, ikke som en sengeressurs.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.