fbpx Lettere å be om hjelp Hopp til hovedinnhold

Lettere å be om hjelp

Refleksjonsgrupper er viktig i et yrke med stort arbeidspress.

«Train the trainer» er en opplæringsmodell der gruppeledere lærer å trene de engasjerte fagmedarbeiderne på sin egen arbeidsplass. Målet med modellen er å lære de ansatte å mestre ulike situasjoner de opplever som vanskelige gjennom å endre praksis. Lederne av refleksjonsgruppene, her kalt fasilitatorer, får opplæring i å lede lokal kompetanseutvikling. Fasilitatorene trenes i å lede gruppen. Her skal deltakerne få tid til å komme fram med sine erfaringer basert på loggføring av situasjoner de har opplevd som vanskelige. Lederne fikk utdelt en håndbok som hjalp dem med å strukturere refleksjonen og loggføringen. Forutsetningene for å skape gode læreprosesser er at fasilitator har evnen til å skape et klima med fokus på gruppedeltakernes innspill uten å frata dem kontroll over egen læring. Jeg synes dette er veldig smart. Alle som jobber med mennesker møter situasjoner som skaper et innvendig stress og en følelse av ikke å mestre enkelte situasjoner. Ved å sette seg ned i en refleksjonsgruppe med fire til fem personer man kjenner fra egen arbeidsplass skapes det trygghet. Fasilitatoren må klare å etablere et trygt miljø der deltakerne kan gjøre egne erfaringer til gjenstand for refleksjon. Det burde være mulig i et arbeidsmiljø der alle kjenner hverandre og er fortrolig med arbeidsoppgavene. Jeg har min bakgrunn i hjemmesykepleien der det som oftest er liten tid for refleksjon. De ansatte står gjerne alene i vanskelige situasjoner de må finne en løsning på der og da. Alle kan ha en håndbok på arbeidsplassen hvor de kan gjøre notater når de havner i situasjoner de synes er vanskelig å takle. Disse notatene tar de med seg i refleksjonsgruppen der de har god tid til å snakke igjennom situasjonen og finne alternative måter å løse den på. Det som er fint med denne modellen er at fasilitator spør og diskuterer på en slik måte at deltakerne blir i stand til å stille spørsmål ved egen eller andres antakelser, holdninger eller adferd. Modellen ser ut til å være veldig positiv for arbeidsmiljøet. Personalgruppen blir bedre kjent med hva kollegaene tenker og de synes det er lettere å be om hjelp. Det er bra for samarbeidet i et yrke med stort arbeidspress.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.