Avdekker feil og uheldig praksis

Det er med stor interesse jeg har lest artikkelen til Hansen og Ytrehus som har forsket på hvordan Marte meo-veiledning (MM) kan påvirke personalets opplevelse av egen mestring i demensomsorgen. Personlig egnethet og fagkompetanse er ikke nok i møte med mennesker med nedsatt evne til å forstå omgivelsene og selv gjøre seg forstått. Gode verktøy som MM skaper felles holdninger og verdier i omsorgsfaget. MM som metode favner bredere enn det artikkelforfatterne har avgrenset studiet til. MM oversettes med «i egen kraft» eller «ved egen hjelp» og gir økt kunnskap om å hjelpe pasienten til å hjelpe seg selv og hvordan pasientens evne til mestring gjennom samhandling forstrekes. MM bidrar til å flytte fokuset fra egen opplevelse av mestring til samhandlingen mellom to mennesker. Til tross for at studiet retter seg mot personalets opplevelse av egen mestring konkluderes det med at fokuset flyttes fra eget jeg til samhandling. Sykepleie kan defineres som «å se hva den syke trenger». Vi utdannes til å se «det syke» og til å iverksette tiltak slik at det syke blir friskt eller lindres. Vi har få verktøy når den syke mangler kommunikasjonsferdigheter og atferd ikke lenger kan tolkes som uttrykk for et behov. Artikkelen påpeker et viktig moment ved MM som metode – veiledningen skjer kun på det positive for å øke omfanget av disse positive handlingene. Artikkelforfatterne mener denne positive fokuseringen kan medføre at man ikke blir korrigert på uheldig og feil praksis. Jeg vil si at MM er med på å avdekke feil og uheldig praksis og endre denne. MM handler om å få hjelp til å se, både den som trenger hjelp og den som hjelper. Det er en symbiose av egen atferd og andres atferd. Når man opplever at egen mestring knyttes til å utføre en oppgave mister man samhandlingsperspektivet, det oppstår motstand og tvang gjennomføres. I situasjoner der man stadig «kommer til kort» er det klart at egen opplevelse av mestring påvirkes – det er nettopp da man trenger en kollega som viser aksept og gir råd basert på egen erfaring. Slike kunnskapsbaserte organisasjoner veileder hverandre og er dynamiske når det gjelder å finne nye samhandlingsformer.