Et skjørt prosjekt

Hvorfor vinner jeg aldri i lotto? Hvorfor vinner jeg aldri en flaske vin en gang i sangkorets ukentlige utlodning? Det kan kjennes urettferdig!

På den andre side. Fraværet av flaks veies opp av et like stabilt fravær av utpreget uflaks. For eksempel er det lenge siden jeg krasjet bilen. Jeg er sjeldent syk, enda jeg har noen laster jeg burde ha kuttet ut. Sett i forhold til alt som kunne ha gått galt med meg, er jeg tilfredsstillende normal. For livet er tross alt et skjørt prosjekt: Det skal så lite til før alt kan gå i knas.

I julen leste jeg Gaute Heivolls bok "Før jeg brenner ned". Her har han virkelig undersøkt livets små marginer. Han rekonstruerer hva som egentlig skjedde da en pyroman gikk løs og skapte panikk i det lille lokalsamfunnet der forfatteren selv vokste opp. Det brant hele elleve ganger før pyromanen ble tatt. Da viste det seg å være sønnen til brannmesteren. En gutt som var høyt elsket.

Hvorfor går det så galt med noen, mens de fleste av oss holder seg på rett side? Det er Heivolls fengende tema. Han viser langt på vei at det ikke finnes noe opplagt svar. Det kan gå galt med oss alle. Et sykt menneske er et friskt menneske med uflaks. En pyroman kan være et helt vanlig menneske med en sykdom som ikke synes.

En slik erkjennelse er både enerverende og beroligende. Når vi alle kan være et hårsbredd fra uflaksen, burde det oss gi oss større forståelse for dem som tipper over kanten.
I dem bør vi se oss selv.

Godt nyttår!