Sykepleier, mer enn koordinator

Mens leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sosionomer alle har klart definerte selvstendige ansvarsområder i pasientbehandlingen, er det typisk at sykepleiere omtaler seg selv som koordinatorer. Det er åpenbart riktig at sykepleiere spiller en nøkkelrolle som koordinatorer, men hvorfor løfter de så sjelden frem sitt eget bidrag utover denne koordinatorfunksjonen? Det kan være flere årsaker, men en er utvilsomt at man undervurderer den rollen man har når det gjelder å ivareta pasientens grunnleggende behov ved sykdom. Grunnleggende sykepleie kan ofte minne om hverdagslige gjøremål. Hvis sykepleiere ikke kommuniserer sine vurderinger og hensikten med handlingene, vil mye av sykepleiernes selvstendige funksjon bli oppfattet som dagligdagse gjøremål og deres kunnskap som hverdagskunnskap. For at sykepleiernes funksjon skal oppfattes som noe ut over å være koordinatorer i det tverrfaglige teamet, er det derfor nødvendig å løfte frem hvilke oppgaver man faktisk ivaretar. På bakgrunn av at det er sykepleierne som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid, mener Patricia Benner at de har en avgjørende betydning for befolkningens helse. Å redusere sykepleiernes ansvar til kun en koordinatorfunksjon er med andre ord å nedvurdere sykepleiernes bidrag. Samtidig skriver sykepleier og sosiolog Nina Olsvold i sin nylig avlagte doktorgrad at «Forskningen tegner et bilde av sykepleiere som underlagt sterke eksterne krefter, og som avmektige innenfor systemet. Stort ansvar, lite myndighet og manglende kontroll preger fremstillingen av sykepleierens arbeidssituasjon.» Uklar kommunikasjon av sykepleierens funksjon og ansvar i det tverrfaglige teamet er trolig en sentral årsak til at sykepleiernes avmakt. Sykepleiere burde være attraktive samarbeidspartnere: deres selvstendige ansvar og funksjon er rettet mot å gi nødvendig helsehjelp for at pasientene skal få tilfredsstilt sine grunnleggende behov. Sykepleieres arbeid skiller seg også fra de andre helsearbeidernes arbeid ved at de ofte har døgnkontinuerlig oversikt over pasientens helsehjelp og koordinerer denne på best mulig måte i samspillet mellom pasient, pårørende og helsetjeneste. Sykepleiernes funksjon i det tverrfaglige teamet burde derfor være både utøvelse av direkte sykepleie og å koordinere utarbeidelsen av gode og effektive pasientforløp på tvers av faser og tjenestenivåer.