fbpx – Jeg spør heller kolleger Hopp til hovedinnhold

– Jeg spør heller kolleger

For mange sykepleiere er det en utfordring å bruke internett og å lese engelsk. Foto: Erik M. Sundt

Den letteste måten å løse problemer på er å rådføre seg med sine kolleger.

Artikkelen «Opplæring i kunnskapshåndtering – nytter det?» viser at det kan være vanskelig for sykepleiere å integrere forskningsbasert kunnskap i praksis. Årsaken er blant annet mangel på nødvendig teknologi, tilrettelegging og støtte fra arbeidsgiver. For å lykkes med integrering av forskningsbasert kunnskap sier forfatterne at det kan være nødvendig både med tid og rom til samarbeid og kollegiale diskusjoner. Artikkelen konkluderer med at opplæring oppleves å gi økte ferdigheter i bruk av forskningsbasert kunnskap. Det blir stadig stilt strengere krav til dokumentasjon og prosedyrer som skal være faglig begrunnet. Min erfaring er at sykepleiere i stor grad benytter seg av sin egen eller kollegaers erfaring når vi driver med pasientbehandling. Det er den letteste måte å løse en problematisk situasjon man står ovenfor på. Det tar for lang tid å lete opp relevant forskning. Det betyr ikke at erfaringsbasert kunnskap nødvendigvis er feil. Erfaringsbasert kunnskap har vært en hjørnestein i sykepleie, men utgjør en av tre elementer i kunnskapsbasert praksis, hvor forskningskunnskap og brukerkunnskap utgjør de to andre. For mange sykepleiere er det nok en utfordring å bruke internett og å lese engelsk. Disse barrierene tror jeg fører til at man ikke orker å sette seg ned på jobben for å finne aktuelle forskningsartikler og lese disse. Neste generasjon sykepleiere bruker forskningsbasert kunnskap aktivt i utdannelsen. I dag er det mange ute i klinikken som aldri har arbeidet på denne måten. Dette gir håp for at forskningsbasert kunnskap får et større fotfeste i det daglige for sykepleiere. Jeg tror økt mestring når det gjelder søk i vitenskapelige databaser, som Cinahl, Cochrane Library og PubMed, vil motivere sykepleiere til å søke i databaser. Men ferdighetene som kreves for å søke opp og lese forskningsartikler er noe som må holdes ved like. Ved å kurses kan man lære seg dette, men det har liten hensikt hvis man ikke har mulighet til å gjøre det jevnlig. Derfor har arbeidsgiver et ansvar med å sørge for at det er mulig å jobbe kunnskapsbasert. Opplæring i forskningsbasert kunnskap er ikke en garanti i seg selv for at forskning brukes i praksis. Rutiner som er godt innarbeidet kan være vanskelige å endre. Det kreves ofte en holdningsendring både hos den enkelte ansatte og i selve organisasjonen for å få til forandringer. Vi må heller ikke se oss blinde på ren forskningsbasert kunnskap og glemme de to siste elementene, som tross alt ikke er ubetydelige. At forskning viser dokumentert effekt av en behandling på gruppenivå trenger ikke bety at den virker for den aktuelle pasienten, eller at manglende dokumentert effekt av en behandling betyr at behandling ikke virker.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.