Legemiddelhåndtering i gråsonen

På Svelvik sykehjem finnes det tre avdelinger, en somatisk, en skjermet og en korttids-/rehabiliteringsavdeling. Utdeling av medisiner er et sykepleieransvar, noe som både sykepleierne og tilsynsfarmasøyten mener er den beste måten å følge opp pasientreaksjoner og behov for medisiner på. Vi kjenner oss igjen i en del av studiens funn og ser at vi innimellom beveger oss i gråsonen når det gjelder medisinhåndtering. Medisinkardexen gjennomgås av tilsynslegen ved behov, og alltid i forhold til knusing av tabletter. Stort sett er grunnen til knusing av tabletter relatert til svelgproblematikk og/eller fordi pasienten selv ønsker det. Hvis en pasient nekter å ta medisiner som er knust eller blandet i syltetøy, blir den kastet og hendelsen dokumentert i medisinkardex og i pasientens journal som «nektet tatt». Det er sykepleierens ansvar å undersøke mulighetene for å gi medisinen i annen form, synonyme preparater, kontakte legen og/eller farmasøyten. Jeg har ikke kjennskap til medisiner gitt under tvang eller skjult i maten, uansett pasientens kognitiv tilstand eller medisinsk behov. I tråd med studiens funn, blir pårørende i liten grad tatt med i samarbeid og informert om knusing av medisiner selv om sykepleierne sier at de er godt kjent med pasientrettighetsloven. Gråsonen oppstår ofte når sykepleieren får et positiv svar fra pasienten på spørsmål om knusing eller tilsetting av medisiner i mat. Har pasienten oppfattet eller forstått spørsmålet? Vi ser at det er her pårørende kunne og bør bli tatt med i avgjørelsen. Svelvik sykehjem har et godt fungerende elektronisk kvalitetssystem der alle rutinene blir oppdatert ved behov. Avvik på gjeldende rutiner, lover og forskrifter blir registrert, men det føres ikke som avvik når medisiner knuses og gis i syltetøy. Grunnen er at disse situasjoner/ behov er kartlagt på legevisitten i forveien. Vi oppfatter det ikke som avvik å tilby medisin i syltetøy så lenge pasienten er forespurt eller ønsker det. Avvik relatert til legemiddelhåndtering har vært et fokusområde på sykehjemmet, noe som har avdekket behov for kunnskapsheving og bidratt til kvalitetsforbedring. I lys av artikkelens funn ser vi at registrering av knusing og/eller tilsetting av medisiner i mat som avvik kunne være et godt grunnlag for etisk refleksjon og et utgangspunkt for å avdekke behov for videre kunnskapsheving relatert til bruk av tvang i legemiddelhåndtering. Takk til Elin Lippert, sykepleier på korttids-/rehabiliteringsavdeling ved Svelvik sykehjem.