Scenario fra helvete

63 årige Døndu Tulum døde søndag av hjertestans i sin leilighet. Mens hun kjempet for livet forsøkte familien forgjeves å få hjelp. Men ambulansebilen lot lenge vente på seg. Det skal ha falt trusler da familien ringte nødnummeret til AMK. Derfor ble politiet spurt om å sikre situasjonen før ambulansefolkene skulle rykke inn. Flere familiemedlemmer ble lagt usentimentalt i bakken, viser bilder som tilfeldige personer tok. Da ambulansefolket endelig kom til leiligheten, var kvinnen død.

For familien må situasjonen ha fortonet seg som et scenario fra helvete.  Det tok mellom 25 og 40 minutter fra det første nødropet til hjelpen faktisk kom. Det er litt ulike versjoner av nøyaktig hvor lenge de måtte vente. Uansett må disse minuttene ha fortonet seg som en evighet. Mens barna fortvilet forsøkte å få hjelp, lå mor og døde.

Med tanke på familiens etniske bakgrunn er det lett å dra opp rasistkortet for opptrinnet på Tøyet. Vi har alle Ali-saken friskt i mente. Bildene fra politiets opptreden mot familiemedlemmene, er med på å forsterke inntrykket av et overgrep. Familien var snar med å skaffe seg advokat. De mener at vår likeverdige rett til helsetjenester ble krenket i den aktuelle situasjonen.

Jeg vil likevel advare mot å gjøre Tulum-saken til en sak der helsepersonell har forsømt seg fordi de, med vilje eller ikke, feiltolker beskjeder fra pasienter og pårørende med en annen kultur. AMK ønsker foreløpig ikke å frigi opptakene av telefonsamtalene mellom familien og nødsentralen. Men inntil det foreligger klare bevis på det motsatte, blir det feil å mistenke AMK for andre motiver enn at de har tenkt på sin egen sikkerhet da de ba om assistanse fra politiet.

Helsepersonell har en plikt til å yte hjelp i akutte situasjoner. De skal også behandle oss likt, om vi nå heter Ali eller Ola. Men ambulansefolk skal aldri behøve å sette egen sikkerhet i fare for å hjelpe andre.

Sentralt i skyldspørsmålet - hvis det da noen som har skyld - er derfor samtalene og kommunikasjonen som har funnet sted forut for ambulansens ankomst til riktig adresse på Tøyen. Her har i utgangspunkt både AMK og familien et ansvar. AMK må kunne håndtere personer med utenlandsk bakgrunn som uttrykker seg annerledes i akutte situasjoner enn etnisk norske ville ha gjort.  Men også de som ringer til nødnummeret har et ansvar. Ønsker man hjelp, gjelder det å holde hodet kaldt.