Flere føringer inn i utdanningen

Av Anne Saltnes, student. Foto: Erik M. Sundt

Rammeplanen fastslår hva sykepleierutdanningen skal innebære, men det er opp til hver utdanningsinstitusjon å avgjøre hvordan emnene organiseres i studieplanen. Derfor får sykepleierstudentene ulike utdanningsforløp med varierende innhold. Er dette riktig? Det bør etter mitt syn ligge flere føringer i rammeplanen, slik at sykepleierstudenter får mest mulig likt kunnskapsgrunnlag i utdanningen uavhengig av studiested. Også vurderingsformene til de ulike emnene er ulike. De kan variere fra skoleeksamen til mappe-/hjemmeeksamen. Det er klart at det varierer hvilken eksamenstype som egner seg til de forskjellige emnene, men det bør etter min mening angis hvilke vurderingsformer som benyttes i hvert emne. I ett emne er kanskje skoleeksamen best egnet til å teste studentenes kunnskapsnivå, mens i et annet emne er det hjemmeeksamen. Medisinske og naturvitenskapelige emner i sykepleierutdanningen danner grunnlaget for det vi skal lære videre i utdanningen og i yrkesutøvelsen. Derfor er det viktig at disse emnene blir lagt opp med mest mulig bredde! Hvilke emner er det for eksempel som bør fokuseres på gjennom hele studiet? Farmakologi jobber vi med gjennom hele studiet fordi medikamenthåndtering inngår i de fleste praksisperiodene våre. I tillegg kan det være nyttig å ha disse kunnskapene med videre i teoristudiene også. Erfaringer fra praksis kan knyttes til ulike sykdommer, og det blir lettere å lære seg de ulike symptomene. Problemet er at vi som studenter får meget ulik praksiserfaring. Selv om vi alle skal innom geriatrisk, medisinsk, kirurgisk og psykiatrisk avdeling, møter vi ulike pasientgrupper. Dette er vanskelig å endre. Praksiserfaring er uansett nyttig i forhold til sykdomslære. Strykprosenten varierer både mellom utdanningsinstitusjonene og de ulike emner. Det blir brukt forskjellige eksamensformer i samme emne. Som jeg har nevnt, bør det være fastsatt hvilken eksamensform som skal brukes på hvert emne. Det er trolig flere faktorer som kan ha innvirkning på strykprosenten: Hvordan er ressursforelesningene lagt opp? Er det obligatorisk oppmøte? Hvilken utdanning/kunnskap har foreleserne, og hvilket innhold har forelesningene i forhold til kravene i sykepleierutdanningen? I løpet av mine fire studieår har jeg erfart at vi studenter jobber ulikt. Vi har ulike kunnskaper fra før, og vi setter ulike krav til oss selv. Dette gjør det vanskelig å finne ut hvordan sykepleierutdanningen bør legges opp. Samtidig bør det legges flere bestemmelser i rammeplanen til utdanningen, slik at utdanningen blir mest mulig optimal og lik uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Takk til Marianne Kristoffersen for god hjelp til å utarbeide kommentaren!