Trenger tett oppfølging

Gode opplevelser er viktig for rekruttering av fremtidig arbeidskraft. Med dårlig forberedt mottakelse og en periode preget av planløs hverdag kan man lett føle seg i veien og uønsket. Mine praksisstudier ble gjennomført tradisjonelt, med én kontaktsykepleier per student, men vi oppdaget fordelen ved å reise to studenter sammen. Man får da mulighet til å reflektere over spesifikke pasientsituasjoner, og drar nytte av hverandres kunnskap. Men dersom løsningen med to studenter sammen i praksis velges for å avlaste en allerede travel sykepleier, kan det være et problem at den enkelte student går glipp av individuell oppfølging. Som studenter trenger vi tilbakemeldinger. For min del er disse avgjørende for å finne trygghet på praksisstedet, og vil påvirke mitt valg av arbeidssted etter endt studietid. Har kontaktsykepleier grunnlag for å gi tilbakemeldinger dersom de ikke følger oss tett hos brukerne? En annen fordel med tett oppfølging av kontaktsykepleier er at vi drar nytte av deres praksiserfaring. Kan vi være sikre på samme utbytte av praksis dersom det utføres etter tospannmodellen? Et annet punkt som trekkes frem i artikkelen er at kjemien mellom studentene er avgjørende for opplevelsen. Studenter er ingen ensartet gruppe, og man er ikke garantert et godt og likeverdig samarbeid. Men slike problemer møter vi også i arbeidslivet eller i møte med kontaktsykepleier. Er ikke dette en del av praksisstudiet, og forberedelsen til arbeidslivet? Noen av tilbakemeldingene fra studentene i forsøket med tospannmodell går på generelle problemer som kan oppstå uavhengig av hvilken modell man velger. Dårlig planlegging fra skolens side setter preg på perioden, men vi må ikke glemme studentenes ansvar under praksisstudiet. Vi avtaler tid for veiledning og utarbeider arbeidsplaner for å strukturere arbeidet. I samarbeid med kontaktsykepleier velger vi aktuelle brukere, og har muligheten til å tilrettelegge slik at vi kan dra alene til brukere i slutten av perioden. Min mening er at modellen kan fungere, men tett oppfølging av kontaktsykepleier er en forutsetning for fullt utbytte av praksisstudier. Er det aktuelt å øke nedslagsfeltet for praksis, slik at studentene må reise litt lenger, men får tettere oppfølging av kontaktsykepleier? Takk til Stine Buxrud og Hallgeir Vik for gode innspill!