Unge kreftoverlevere sliter
Unge voksne som har hatt kreft har større risiko for senvirkninger enn andre kreftoverlevere.
Unge voksne som har hatt kreft har større risiko for senvirkninger enn andre kreftoverlevere.
Uttalt tretthet og slitenhet er vanlig både under og etter avsluttet kreftbehandling. Mellom 15–35 % av voksne kreftoverlevere har kronisk tretthet. Kronisk tretthet hos kreftoverlevere påvirker sosial yteevne, funksjonsnivå og arbeidsevne på en negativ måte, og kan medføre betydelig redusert livskvalitet.
Kenneth Aas fikk lymfekreft og beinkreft som barn og må nå klare seg med ett bein og en lunge. Pernille Næsheim fikk livmorkreft og har blitt ufør. Turi Tingelholm fikk tungekreft og sliter nå med å snakke og spise. Leif Haugen fikk endetarmskreft og har vent seg til pose på magen. Birgitte Thorup Stålsett fikk brystkreft og sliter med kronisk utmattelse.
I portrettene forteller de sine historier.
Livsmestringskurs for kreftoverlevere bør være tilpasset slik at de best mulig møter pasientenes behov.
Fremdeles føler folk skam ved å ikke føle seg i form når man har vært så heldig å overleve kreftsykdom. Så mange tier om sine plager, skriver Ingrid Orre.
Mange kreftoverlevere har store problemer med å bruke ordet «frisk» om sin egen helsetilstand.
Kreftoverlevere kan lett bli overveldet og miste motet av omgivelsenes forventninger til at de etter behandlingen skal leve og fungere som før.
Kroppslige endringer etter kreftbehandling påvirker dagliglivet til kreftoverlevere. De har lært seg ulike måter å leve med disse utfordringene på.
Heldigvis lever stadig flere lenge etter en kreftbehandling, men prisen for forlenget overlevelse kan være plagsomme seneffekter.
Jeg møter mennesker som er sårbare etter kreftsykdom. Sammen prøver vi å finne verktøy som gjør at de kan gjenvinne funksjon og ivareta sin seksuelle helse best mulig, sier Solveig Fridheim Torp.