Uklare rammer gjør det vanskelig å ivareta barn som pårørende
Helsepersonell som arbeider med psykisk syke eller rusmisbrukende pasienter som har barn, er utrygge i rollen. Dermed blir det tilfeldig hvilken hjelp barna får.
Helsepersonell som arbeider med psykisk syke eller rusmisbrukende pasienter som har barn, er utrygge i rollen. Dermed blir det tilfeldig hvilken hjelp barna får.
Helsepersonell kan ta beslutninger om innleggelsesgrunnlag og behandlingsbehov eller ha samhandlingsmøter med brukeren, og DPS-et og kommunen kan bli enige om ansvarsfordeling og tiltak.
Sjølv om det finst prosedyrar for legemiddelsamstemming, er dei utfordrande å setje i verk og har uklar ansvarsfordeling.
Når helsesykepleiere bruker kartleggingsverktøyet EPDS i tillegg til magefølelsen og klinisk skjønn, identifiserer de flere som har behov for hjelp.
Det blir vanskeligere å observere og gjøre kliniske undersøkelser. Heller ikke alle pasientene har gode nok digitale ferdigheter eller tilstrekkelig helsekompetanse.
Dei ferdigutdanna sjukepleiarane hugsar korleis det kjendest å vere den som kom utanfrå. Difor prøver dei å ha ei bevisst tilnærming til minoritetspasienten.
Sykepleiere i kommunehelsetjenesten viste at de har kapasitet til omfattende omstilling i en krise. Beredskap, smitteplan og støtte i arbeidshverdagen avgjorde hvor godt de håndterte den.
Personer med genetisk aortasykdom bør få individtilplasset diagnoseinformasjon og hjelp til å finne trygge, lystbetonte aktiviteter. Mange trenger også psykososial støtte.
Nye reformer og tidstyver som rengjøring, matlaging og dårlige IKT-løsninger fører til at sykepleiere nedprioriterer sikkerhetstiltak knyttet til legemiddelbehandling.