Jeg skal gå på jobb på sykehuset så ofte og så lenge som det kreves, og jeg skal ta så gode valg som jeg kan, hver dag, inntil dette er over. 

Jeg er så stolt over å være med i dette teamet som kan bidra i kriser som dette, og av å være fra Norge som bidrar når andre trenger hjelp mer enn oss – og ikke minst er jeg stolt av å være sykepleier. Jeg har verdens beste jobb!   

Julen 2019 ble litt annerledes i år. Ikke fordi jeg skulle jobbe – for det har jeg gjort annethvert år siden jeg var ferdig utdannet. Men jeg skulle jobbe på den andre siden av kloden i fire uker. Og jeg hadde 48 timer på meg til å planlegge avreisen.

Jeg har to barn – to jenter – som opp gjennom årene både har kranglet og diskutert høylytt. Og det er jo helt naturlig. Vi må akseptere at barn diskuterer og noen ganger krangler. Det jeg derimot har forsøkt å lære dem gjennom årenes løp, er at de må ta ansvar for sin del av krangelen.

Det som har gjort størst inntrykk på meg i løpet av koronatiden, er ensomheten som har fulgt med pandemien.