fbpx Det ble en varm jul på Samoa Hopp til hovedinnhold

Det ble en varm jul på Samoa

Julen 2019 ble litt annerledes i år. Ikke fordi jeg skulle jobbe – for det har jeg gjort annethvert år siden jeg var ferdig utdannet. Men jeg skulle jobbe på den andre siden av kloden i fire uker. Og jeg hadde 48 timer på meg til å planlegge avreisen.

Fra julen på Akuttmottaket på sykehuset i Apia.

Vi ble varslet 48 timers før vi skulle møtes på Gardemoen hvor vi skulle briefes om vårt aller første store oppdrag med teamet vårt; Nor EMT. 

Nor EMT står for Norwegian Emergency Medical Team. Helseteam ble initiert av FN som en respons på mange ukoordinerte og kaotiske hjelpeaksjoner etter større og mindre katastrofer på 1900-tallet. 

Bilde av Det norske Nor EMT teamet

For å sikre seg en struktur og kontroll i slike situasjoner ble det opprettet et sertifiseringssystem hvor hvert enkelt land må opprette og sertifisere sine team som kan sendes ut ved forespørsel fra land i krise og når det er unntakstilstand. 

Vårt team hadde trent i om lag to år på å sette opp camp, ta imot pasienter, klare oss i kalde omgivelser, håndtere usikre og annerledes forhold enn det vi er vant til i våre til daglig  trygge sykehusmiljø. 

Nå var altså tiden inne for utreise, og dét til en stillehavsøy som jeg måtte google da jeg hørte navnet «Samoa».

Et stort meslingutbrudd hadde utspilt seg på Samoa  et sted bestående av flere små øyer, med et samlet folketall på cirka 200 000  litt større enn Trondheim.

Vi fikk beskjed om at mange var smittet  flere tusen. Smitten spredte seg raskt fordi mange ikke hadde blitt vaksinert mot meslinger. Landet hadde erklært «State of emergency» og bedt verdenssamfunnet om bistand til å håndtere krisen. 

En svært uheldig hendelse – hvor to barn døde etter en menneskelig feil ved utblanding av vaksinen – var årsaken til den lave dekningsgraden av vaksinasjon i landet. En tragedie som skapte en historie om at det var farlig å vaksinere barna. Denne historien levde dessverre videre og ble brukt som argument av vaksinemotstandere som reiste rundt og advarte feilaktig mot dette potensielt dødelige og uhyre smittsomme viruset. 

Meslinger er ingen uskyldig barnesykdom. Den rammer hardt, og vi må aldri slutte å vaksinere barna våre mot disse sykdommene som vi vet har rammet hardt opp gjennom tidene. 

Heldigvis kunne Norge respondere på henvendelsen og sende 20 stykk fra Nor EMT til andre siden av kloden på kort tid. Teamet vårt landet i Samoa 4. desember  etter en todagers reise. Vi ble møtt av et land i fullstendig lockdown. Alle ble bedt om å holde seg innendørs, og vaksinasjonsteam var igang med å prøve å minimere antall nye smittede. Det var et kappløp med et virus som hadde en forrykende fart og som rammet de skjøreste i det samoanske samfunnet; de aller minste barna.

Vi ble plassert rundt om på ulike avdelinger på sykehuset i Apia ut ifra deres behov for ressurser og vår kompetanse.

Det å komme inn i et allerede godt etablert helsevesen, å skulle forholde seg til nye folk, nye diagnoser, nytt språk, nye omgivelser og nytt utstyr (eller mangel på utstyr) var utfordrende. Men den takknemligheten og gjestfriheten som det samoanske folket viste oss, gjorde det lett å komme inn i rutiner, finne sin plass og være i stand til å bidra til et personale som var helt utslitt etter å ha jobbet «døgnet rundt» i flere måneder. 

De hadde 200 prosent belegg på sykehuset i Apia, jobbet doble og triple vakter og sov på ledige rom på sykehuset før de gikk på neste vakt. Likevel smilte de og ønsket oss velkommen.

Det er nok det sterkeste inntrykket fra dette oppdraget; samholdet og den varmen som ble utvekslet mellom et samfunn i nød og verdenssamfunnet som bidro fra alle verdens hjørner. Og team som jobbet tett sammen til tross for svært ulik bakgrunn og kultur. Helsepersonell som fant en vei sammen for å hjelpe pasienter rammet av alvorlig sykdom. Hvor vertene fikk styre retningen og legge premissene samtidig som ekspertise fra alle verdens hjørner ble nyttiggjort. Det hele foregikk under en paraply av varme og omsorg som skapte de aller beste rammene for å stå i de tøffe inntrykkene og opplevelsene sammen.

Etter tre uker på Samoa kunne vi se at kurven gikk nedover både på antall nye smittede og pasienter som døde av meslinger. Før vi reise hjem hadde landet opphevet sin «State of emergency», og sykehuset nærmet seg normal drift igjen. 

Jeg kom hjem 4. januar uten å ha hatt den tradisjonelle julefeiringen og uten å ha gjort alle de tradisjonelle juleaktivitetene jeg setter stor pris på og gleder meg til hvert eneste år. Men jeg kom hjem med noe mye større og viktigere i bagasjen. 

Jeg kom hjem med en følelse av å jobbe godt sammen med ukjente og opplevelsen av å stå sammen mot en sykdom som rammet et lite samfunn hardt. Jeg kom hjem med en følelse av samhold på tvers av kulturer og religioner og en trygghet om at når man står sammen om å gjøre noe godt, kan man få til så utrolig mye mer enn om man er alene.

For meg er dette julestemningen som jeg vil ta med meg videre i livet og bidra til å skape overalt i livet  både i krisetid og fredstid og til alle årstider. 

Det hjelper alltid å stå sammen <3

POPULÆRE ARTIKLER NÅ