Omsorg under press – i sykehjemspasienters siste livsfase
Sykepleieren står overfor mange utfordringer mot slutten av pasientens liv i sykehjem. Hvilke muligheter og begrensninger gir deres arbeidshverdag i møte med denne pasientgruppen?
Sykepleieren står overfor mange utfordringer mot slutten av pasientens liv i sykehjem. Hvilke muligheter og begrensninger gir deres arbeidshverdag i møte med denne pasientgruppen?
For å ivareta pasientens ernæringstilstand best mulig trenger sykepleiere en fast sykehjemslege som kjenner den enkelte pasientens ernæringsmessige ønsker og behov.
Likevel er det for få som screenes, og dokumentasjonen er mangelfull. Det er status etter et femårig ernærings- og dokumentasjonsprosjekt i Helse Stavanger.
I vel halvparten av sykebesøkene på sykehjem i Oslo fikk ikke vaktlegen formalisert pasientinformasjon. Det kan utsette pasietene for uhensiktsmessig behandling og unødvendig innleggelse på sykehus.
Helsepersonell bør møte personer med fedme åpent og fordomsfritt. Da kan de hjelpe dem med å bygge opp en motstand mot skammen.
Sjukepleiarar kan samarbeide tettare for å gje hjartesjuke born og unge betre behandling og likare oppfølging.
Slagpasienter fikk redusert oral helse og tap av egne tenner som følge av mangelfull tannhelsefaglig oppfølging etter hjerneslaget. Bedre tverrfaglig oppfølging kunne trolig hindret det.
Standardiserte behandlingsliner er et verkty som kan betre pasienttryggleiken og ressursutnyttinga.
Mennesker med utviklingshemning har mindre ressurser enn folk flest til å takle den store belastningen det er å få kreft.
Barn med alvorlige traumatiske hodeskader får ikke det samme tilbudet som voksne om tidlig rehabilitering, til tross for at resultatene blir bedre.