Rapportert kompetanseutbytte fra ressurssykepleiernettverk i palliasjon
Deltakelse i nettverk om palliasjon og kreftomsorg økte sykepleiernes kompetanse. Også hospitering og hyppig deltakelse på fagdager ga høyt utbytte.
Deltakelse i nettverk om palliasjon og kreftomsorg økte sykepleiernes kompetanse. Også hospitering og hyppig deltakelse på fagdager ga høyt utbytte.
Det forskes intenst på koronaviruset. Hva vet vi så langt om respirasjonssvikt ved covid-19, og hvordan kan pasientene få best mulig helsehjelp?
Systematisk klinisk undersøkelse og vurdering kan gi sykepleieren presis faglig støtte til subjektive observasjoner.
Pasienter flyttes raskt mellom ulike enheter i kirurgiske forløp. Spesielt de eldre risikerer å bli utsatt for pleielidelser som krenkelser, neglisjering og dårlig smertebehandling.
Mødre som mottok hjemmebesøksprogrammet «Nye familier», hadde hatt mest kontakt. Men mer enn en tredjedel av alle mødrene oppga at de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om helsestasjonstilbudet.
Ulikt kunnskapsnivå og upålitelig utstyr gjør det vanskelig for helsepersonell i hjemmesykepleien å oppdage og diagnostisere urinveisinfeksjon. Derfor trenger vi en nasjonal rettledende prosedyre for urinprøvetaking og bruk av urinstiks i hjemmesykepleien.
Undersøkelsen viser at samhandlingen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten er preget av ineffektiv kommunikasjon og mangel på helhetstenkning.
Sykepleiere med norsk som førstespråk bruker et større og mer nyansert repertoar i vaktskifterapportene enn andrespråklige. Men de journalfører tallinformasjon nesten likt.
Hjemmesykepleierne i denne studien opplever organisatorisk skjevfordeling av makt.
Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.