Kan språklige endringer føre til holdningsendringer?
Hvorfor sier vi at «Magda» er dement fremfor å si at hun har demens? spør Maria Helene Hougen.
Hvorfor sier vi at «Magda» er dement fremfor å si at hun har demens? spør Maria Helene Hougen.
Psykolog Torkil Berge ved Diakonhjemmet Sykehus har en oppskrift til sykepleiere som må roe engstelige pasienter.
Vellykket nedtrapping forutsetter at helsepersonell har kunnskap om toleranse og abstinenser.
– Jeg tror dette vil åpne noen nye dører, sier Kine Myhre-Nilsen, leder for faggruppen for avanserte kliniske allmennsykepleiere.
Medisinene som skulle hjelpe meg, forvandlet meg til en pleiepasient. Hvor sviktet det? spør Tore Bakken.
Sykepleiere kan være ekstra utsatt for fatigue, og de møter selv pasienter som er rammet. Her er noen gode råd til fagpersoner i møte med pasientgruppen.
Skrøpelighet er mer utbredt i Norge enn tidligere europeiske studier antydet. Ifølge eksperter er begrepet tabubelagt, så nær sagt ingen vil snakke om det.
Studien viser at hjemmesykepleieren forsøker å gi den nedstemte pasienten "det lille ekstra" ved å skyve på andre arbeidsoppgaver.
Det oversatte NIHSS-skjemaet med veileder er tro mot den amerikanske versjonen og harmonisert til den ikke-validerte norske versjonen.
Kursdeltakerne lærer å flytte oppmerksomheten fra sykdom til helse, fra en kritisk til aksepterende holdning til seg selv, og fra motløshet til håp og tro på egen mestringsevne.