Jeg snakket ikke med dem, jeg bare hørte­ hva legen sa når hun gikk runden, sa min venninne.

«Hæ?», sier jeg. «Dere­ må jo ha syke­pleier på vakt!»

Pasienten nærmer seg utskrivningsklar. Litt ustø er han jo. Og kanskje ikke helt i stand til å ordne seg mat, komme seg på do og alt dette vi kaller ADL – acitivities of daily life.

«Få en klem, da, jenta mi», sier han etter morgenstellet. Men jeg har ikke lyst til å gi ham noen klem. Og jeg er ikke jenta hans, skriver Liv Bjørnhaug Johansen.

Hver vinter når gradestokken kryper under femten blå, trapper og parkeringsplasser er dekket av blåis og alle landets parkerte biler må graves og skapes fram fra snø og is, går mine tanker til hjemmesykepleien.

Har noen beregnet hvor mye helsevesenet sparer på deres viljestyrke?