Helsesøsters utfordringer med psykisk uhelse i skolen
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Mange helsesykepleiere synes det er vanskelig å snakke om vold og overgrep, og flere lar være å ta opp temaet med foreldrene.
Når helsesykepleiere bruker kartleggingsverktøyet EPDS i tillegg til magefølelsen og klinisk skjønn, identifiserer de flere som har behov for hjelp.
Søsken til barn med en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse gjør hva de kan for å skjule vansker og normalisere utfordringer av hensyn til familien. Da er det ikke så enkelt å heve stemmen og si ifra.
Forskere har studert sæd fra menn som planlegger å få barn. De finner at fremtidige barns helse påvirkes av hva pappa har spist og drukket før unnfangelsen.
Ungdommene som var mest tilfreds med tilbudet i BUP, hadde bedre helse, bedre økonomi, høyere utdanningsnivå og færre avbrudd i utdanningen som voksne.
Mødre som opplevde ammingen som stressfylt fikk en bedre relasjon til barnet ved å gå over til å gi barnet morsmelkerstatning på flaske.
Smitteverntiltakene kan ha hatt en negativ innvirkning på hjelpen førstegangsfødende fikk med amming på barsel. Det var også mer bruk av morsmelkerstatning enn normalt.
Når ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten forteller foreldre at barnet deres er overvektig, føler mange både skam og skyld.