Et flytende sykehus midt i krigen
Sommeren 1915 fikk den norske sykepleieren Hilda Samsing se nedslaktingen under slaget i Gallipoli på nært hold. «Gud, for et fryktelig sted,» skrev hun i dagboken sin.
Sommeren 1915 fikk den norske sykepleieren Hilda Samsing se nedslaktingen under slaget i Gallipoli på nært hold. «Gud, for et fryktelig sted,» skrev hun i dagboken sin.
Hvorfor kan vi ikke verne om de ”varme hendene”, samtidig som vi øker sykepleiekompetansen vår? spør Sunniva Stav Hagerup.
Hvorfor ble de i yrket? Og hvorfor oppfatter de sykepleie som en del av sin identitet etter å ha gått av med pensjon? Dette er spørsmål Ingrid Immonen har stilt pensjonerte sykepleiere.
– Ansiennitetsprinsippet oppleves som rettferdig, og arbeidsgiver må ha en saklig grunn for å fravike det, sier NSF-advokat Magnus Buflod. Høy alder er neppe en saklig grunn.
– Det er fantastisk å se det første lykkelige møtet mellom foreldre og barnet. Den spontane gleden, latter, gråt, snørr og tårer, sier en av Norges få mannlige jordmødre, Paul Larsen.
– Det var ekkelt å gå rundt som en smittekanon. Jeg følte meg jo frisk, men jeg kunne ha smittet både kolleger og familie, sier intensivsykepleier Håkon Moen Stokvold.
I fjor fikk fem sykepleiere begrenset sin autorisasjon. Vanligste årsak er at kollegaer og pårørende er usikre på om sykepleieren utfører jobben sin på en faglig forsvarlig måte.
De ansatte i hjemmetjenesten på Vannøya i Karlsøy kommune har så godt rykte at eldre fra nabokommunene flytter hit. De har også et sykefravær godt under snittet.
Medisinsk post 3 ved Drammen sykehus har møtt sykepleiermangelen på sin egen måte: Helsefagarbeiderne sertifiseres til å utføre oppgaver bare sykepleierne fikk lov å gjøre før.
Alkoholbruk er den vanligste årsaken til at sykepleiere mister autorisasjonen. Mangel på hjelp kan få alvorlige følger – både for pasientsikkerheten og sykepleieren selv.