NSF om LHL-nedbemanningen: – Når ledelsen har gjort utvelgelsen, kan vi se om vi er uenige

Magnus Buflod, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF)
OM OPPSIGELSER: Manglende kompetanse kan være en saklig grunn for oppsigelse, bekrefter Magnus Buflod, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF). – Men arbeidsgivers begrunnelse må vi vurdere konkret i det enkelte tilfelle.

– Ansiennitetsprinsippet oppleves som rettferdig, og arbeidsgiver må ha en saklig grunn for å fravike det, sier NSF-advokat Magnus Buflod. Høy alder er neppe en saklig grunn.

LHL-sykehuset Gardermoen er midt i en nedbemanningsprosess.

Da Sykepleien skrev om saken 2. april, lot ikke kommentarene på Facebook vente på seg.

Les saken her: LHL-verneombud: – Vi skal sitte igjen med effektive ansatte etter oppsigelsene

Det er LHL-hovedverneombud Einar Cyvin som er sitert i tittelen.

«Etikken er bruk og kast. Greit å vite når man vurderer om man skal støtte LHL» var kommentaren som fikk flest «likes». Andre viste til kynisme.

Cyvin fikk gjennomgå for ikke å ivareta de ansatte.

– Tvingende nødvendig å nedbemanne

Cyvin fikk behov for å forsvare seg og kommenterte selv på Facebook. Han skrev blant annet:

«Jeg mener definitivt ikke at vi skal si opp folk på grunn av alder. Men dessverre er det ikke mulig å tilrettelegge i samme grad som før når vi nå skjærer ned så brutalt. (…) Det er tvingende nødvendig å nedbemanne og ledelsen står overfor veldig vanskelige valg. I verneombudsrollen skal man faktisk se på hele arbeidsmiljøet. Man skal også jobbe løsningsorientert sammen med ledelsen. Ikke mot ledelsen. Jeg skal love dere alle at jeg er veldig opptatt av enkeltmennesket i denne prosessen.»

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en medlemsbasert og ideell organisasjon. LHL driver medisinske klinikker og behandlingsinstitusjoner over hele landet.

– Jeg er også ledelsens mann

En dag senere sier han til Sykepleien:

– Når tittelen kommer sånn, blir det veldig spissformulert. Jeg skjønte det da jeg så alle kommentarene på Facebook. Dette er jo veldig sårbart.

– Er du ledelsens mann?

– Jeg er definitivt på de ansattes side, men jeg er også ledelsens mann. Den helheten er en del av vervet som hovedverneombud.

Cyvin er selv sykepleier. Som verneombud skal han passe på at arbeidsmiljøloven følges.

– Under denne nedbemanningen har jeg vært med ansatte i individuelle drøftingssamtaler, og jeg har hatt kollegasamtaler. I disse samtalene støtter jeg kun den ansatte. Da trer jeg ut fra rollen som verneombud, sier Einar Cyvin.

– Ingen dekker underskuddene våre

Han understreker at det er en klar forskjell på å være tillitsvalgt og verneombud.

– Jeg stiller definitivt kritiske spørsmål til ledelsen. Men med den frustrasjonen som er på sykehuset nå, er jeg nødt til å delta i planleggingen med å skape løsninger som vi kan leve med videre. Tiltakene som gjennomføres nå, vil gå ut over ansatte. Det kommer vi ikke unna. Vi har ikke mer penger, og ingen dekker underskuddene våre.

Ser ikke høy alder som et problem

– Noe spesielt fra Facebook-kommentarene du vil kommentere?

– Jeg ser ikke på høy alder som noe problem, det er ikke det det handler om. Det handler mye om at det nesten ikke vil bli rom for tilrettelagt arbeid.

– Hvilken tilrettelegging, for eksempel?

– Ikke å kunne jobbe nattevakter, eller ha en stilling der man er fritatt for tunge fysiske oppgaver. Det er ikke noe jeg syns er flott i det hele tatt. Det er jo bare veldig trist.

Han viser til andre Facebook-kommentarer:

– Det ble sagt at noen av dem som kanskje mister jobben, er folk som har slitt seg ut i LHL. Ja, dette er tragisk, men likevel kan det være nødvendig på grunn av økonomien. Det er ikke snakk om at noen skal gjøre seg rike, men om å klare seg.

– Aldri så voldsomt som nå

– Er det krevende å være verneombud?

– Jeg kan komme i etiske konflikter, absolutt. Det er viktig å sette seg ned og tenke over hva som skjer.

Hovedverneombud har Einar Cyvin vært siden 2010. Før det var han plassverneombud.

– Har du vært borti noe liknende?

– Vi har jo dessverre hatt nedbemanninger før, så prosessene kjenner jeg godt. Men så voldsomt som det er nå, har det aldri vært. Nå skal vi skjære ned så mye det går, uten at det skal gå ut over det tilbudet vi gir pasientene. Det er ekstremt krevende for alle ansatte her, sier hovedverneombudet.

NSF: Støtter medlemmer og tillitsvalgt

LHL-sykepleiere som er medlem av Norsk Sykepleierforbund (NSF), får bistand fra tillitsvalgt og eventuelt en rådgiver i drøftingssamtalene med arbeidsgiver. I noen møter er det også med en NSF-advokat.

– Og advokat har vært tilgjengelig på sykehuset. Både for de ansatte, men også for å støtte den tillitsvalgte, som står i en uvant situasjon, sier Magnus Buflod, advokat i NSF.

Handler om helse og sosiale forhold

NSF-advokaten beskriver saken i LHL slik: Arbeidsgiver sier at bedriften går dårlig, og at det er behov for omstilling i bedriften. Det må kuttes kostnader ved å nedbemanne.

– Dette er det ikke uenighet om. Så har arbeidsgiver startet en prosess med drøftingsmøter. Formålet er å informere berørte ansatte om hvorfor arbeidsgiver vurderer oppsigelse, og å drøfte konsekvensene dette eventuelt vil ha for den ansatte.

Dette kan for eksempel handle om forsørgerbyrde eller forhold som gjør at det er vanskelig for den ansatte å få nytt arbeid.

– Det vil i hovedsak si helse og sosiale forhold. Har man for eksempel kort tid igjen å jobbe, kan en oppsigelse bety at man taper pensjon, fordi man ikke klarer å få en ny jobb, sier Magnus Buflod.

Vil se om utvelgelsen er usaklig

Etter drøftingssamtalene skal arbeidsgiver oppsummere og treffe sin beslutning om hvem de mener skal sies opp.

– Først da vil vi kunne vurdere om vi er enig eller uenig i utvelgelsen arbeidsgiver har gjort. Sammen med det enkelte medlem og med tillitsvalgt vurderer vi om det er grunnlag for å bestride dette, sier Buflod.

Dette skal skje i neste uke, innen 12. april.

– Da kan vi se om det er en saklig utvelgelse.

Ny dom: Ansiennitet trumfer ikke alle hensyn

– Hva med ansiennitetsprinsippet?

– I LHL har vi avtalt i tariffavtale at det er utgangspunktet for utvelgelsen. Ansiennitetsprinsippet oppleves som rettferdig, og arbeidsgiver må ha en saklig grunn for å fravike fra det.

– Hva kan saklig grunn være? Manglende kompetanse?

– Ja, det kan det være. Men arbeidsgivers begrunnelse må vi vurdere konkret i det enkelte tilfelle.

– Hva er et argument arbeidsgiver ikke kan komme med?

– Feil kjønn og høy alder har jeg vanskelig for å se er en saklig grunn.

Buflod viser til den såkalte Skanska-dommen som nylig falt i Høyesterett.

– Den sier at ansiennitet ikke trumfer alle hensyn.

Les hva Advokatbladet skriver om dommen: Skanska-dommen gjør det lettere å droppe ansiennitet i nedbemanning

– Permittering er ikke et alternativ

– Er det slik at jo mer kritisk økonomien er i bedriften, jo mindre skal det til for avvike fra ansiennitetsprinsippet?

– Ja. Den saklige grunnen vil lettere trumfe ansiennitetsprinsippet når bedriften står på konkursens rand.

– Er man mer utsatt for nedbemanning i det private enn i offentlige?

– Det er det ikke noen holdepunkter for å si, mener Magnus Buflod.

– Noen på Facebook spør om ikke man heller kunne ha permittert ansatte enn å si dem opp?

– Slik jeg forstår situasjonen i LHL, er det reduserte behovet for arbeidskraft ikke midlertidig. Da er ikke permittering et alternativ, sier NSF-advokaten.

Tillitsvalgt: – De er uhorvelig glade i jobben

Heidi Elisabeth Huuse er hovedtillitsvalgt for alle NSF-sykepleierne i LHL, men er ansatt på sykehuset på Gardermoen.

– Hvordan vil du beskrive situasjonen?

– Noen står i fare for å miste jobben, en jobb de er uhorvelig glade i, som de har hatt i mange år. Dessuten vil de som blir igjen, miste gode kolleger.

– Lojaliteten til arbeidsgiver er kjempestor. Sykepleierne her har én ting for øye: Å gjøre godt pasientarbeid. Derfor er vi i tet på alle tilfredshetsundersøkelser. Det har vi vært i mange år. Sykepleierne gjør en fenomenal jobb med pasientene.

– Er de kritisk til ledelsen, når det har gått så langt at det kan ende som konkurs?

– Folk er fortvila og ser at det må reduseres kostnader på 150 millioner, og at det derfor må nedbemannes. Vi forstår alvoret i det.

– Vi skal også ivareta dem som blir igjen.

Huuse har vært ansatt i LHL siden oktober i 2013.

– Er du i fare for å bli oppsagt?

– Ja, det er jeg.

– Du har vært i drøftingssamtale?

– Ja.

– Hvordan kjennes det?

– Det er ikke hyggelig det hele tatt. Men vi ser at det ikke kan gå hvis vi fortsetter som nå.

Hun legger til:

– Vi skal også ivareta dem som blir igjen. Og jeg vil gjerne si at de som ansetter sykepleierne som ikke får fortsette her, er kjempeheldige. De vil få lojal og driftig arbeidskraft. Jeg har stor respekt for dem som har stått i flere runder og som fortsetter å ha pasienten i fokus. Alltid. Uansett, sier hovedtillitsvalgt Heidi Elisabeth Huuse.

Les også:

LHL-verneombud: – Vi skal sitte igjen med effektive ansatte etter oppsigelsene

Einar Cyvin, sykepleier og hovedverneombud på LHL-sykehuset Gardermoen
MÅ TÅLE MYE: – Ledelsen må også være medmenneskelig, sier hovedverneombud Einar Cyvin. Men det er harde bud: For dem som skal bli igjen med en innskrenket bemanning, må tåle å stå i det.

Sykepleiere og andre ansatte på LHL-sykehuset venter nå for andre gang på om det er akkurat dem som skal få oppsigelsesbrev. Og i bakgrunnen lurer konkursspøkelset.

Så langt har drøyt 80 ansatte blitt innkalt til individuelle drøftingssamtaler på LHL-sykehuset Gardermoen.

– Det skjedde torsdag, fredag og mandag. Og det blir noen i dag, sier hovedverneombud Einar Cyvin.

Altså tirsdag 2. april.

Les om krisen i LHL her: Nye oppsigelser av sykepleiere og tilbud om lønnsfrys på LHL-sykehuset

Andre runde med oppsigelser

– Oppsigelsesbrevene går etter planen ut 11. april, opplyser Cevin.

Det blir cirka 70 slike brev på Gardermoen. Hvor mange sykepleiere som er truet av oppsigelse, er usikkert.

I juni i fjor ble 26 sykepleiere sagt opp. Totalt var det 36 oppsigelser.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en medlemsbasert og ideell organisasjon. LHL driver medisinske klinikker og behandlingsinstitusjoner over hele landet.

– Må tåle å stå i det

– Så langt har vi hatt masse samtaler med ansatte, sier Einar Cyvin.

– Er det noen problemstillinger som er spesielt...

Les også: