fbpx Slik kan sykepleiere få begrenset autorisasjon Hopp til hovedinnhold

Slik kan sykepleiere få begrenset autorisasjon

Gammel manns hånd i sykehusseng
UFINT: I en avviksmelding forteller en sykepleierkollega at en sykepleieren tok bilder av pasienter med sitt eget kamera. Både ansatte og pasienter reagerte, men skal ha fått til svar at «det er mitt private kamera, så jeg kan ta bilde av det jeg vil». (Illustrasjonsfoto.) Foto: Mostphotos

I fjor fikk fem sykepleiere begrenset sin autorisasjon. Vanligste årsak er at kollegaer og pårørende er usikre på om sykepleieren utfører jobben sin på en faglig forsvarlig måte.

Hvert år får Helsetilsynet bekymringsmelding som gjelder svikt i helsepersonells kompetanse. Flere av sakene gjelder sykepleiere. Helsetilsynets oppgave er å vurdere om svikten er så alvorlig at de skal gi en reaksjon.

Den mildeste formen for reaksjon er advarsel. Men dersom Helsetilsynet mener dette ikke er en streng nok reaksjon, kan de enten begrense sykepleiernes autorisasjon eller, i verste fall, tilbakekalle autorisasjonen.

Begrensning i autorisasjon

Sykepleien har skrevet mange saker om sykepleiere som mister sin autorisasjon, men denne artikkelen handler om sykepleiere som får sin autorisasjon begrenset (se faktaboks nederst i saken).

Sykepleien har fått innsyn i to slike saker fra Helsetilsynet. Begge sakene gjelder sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Sakene inneholder flere hendelser. Det dreier seg altså ikke om enkeltepisoder, men ofte om flere forhold over tid.

Case 1: «Pasienten kommer til å få en grusom død»

En sykepleier fikk i en periode på fire år seks avviksmeldinger som er knyttet til vedkommendes yrkesutøvelse. Arbeidsgivere hevder det i tillegg kom flere muntlige bekymringsmeldinger.

Det var kollegene som først reagerte. Ved to anledninger spurte sykepleieren om reseptbelagte medisiner til eget bruk. Kollegene reagerte også på sykepleierens oppførsel overfor pasienter og kolleger. Her er ett eksempel:

I 2014 skal sykepleieren ha gått inn på rommet til en terminal pasient og uttalt foran pårørende og pasient at: «Pasienten kommer til å få en grusom død».

Det ble skrevet avviksmelding, som ble signert av to hjelpepleiere som også var til stede.

Fikk ekstra veiledning

Selv etter at sykepleieren hadde fått ekstra veiledning etter en lengre sykemelding og gikk på «topp» av bemanningen, meldte kollegaer fortsatt om at sykepleieren var helt avhengig av veiledning for å kunne fungere. Sykepleieren tok heller ikke inn over seg de tilbakemeldingene som ble gitt.

En episode handler om bekymring fra en assistent som var på jobb med sykepleieren en helg. Assistenten ble rådspurt om det var greit å gi Sobril til en pasient som var urolig. Assistenten skal da ha svart at det kunne hen ikke ta stilling til, fordi hen ikke hadde kompetanse om dette. Sykepleieren skal da ha tatt opp en Sobril fra lommen som hen skulle gi til pasienten.

Ufin atferd

Ifølge tilsynsrapporten skal kollegaene flere ganger ha reagerte på at sykepleieren ikke kunne nødvendige sykepleierprosedyrer. Sykepleieren har fått rom for å lære seg prosedyrer uten at det har hatt effekt. Konsekvensen ble at hen derfor ikke kunne ha ansvarsvakter.

I en annen avviksmelding forteller en sykepleierkollega at sykepleieren tok bilder av pasienter med sitt eget kamera.

Både ansatte og pasienter reagerte, men skal ha fått til svar at «Det er mitt private kamera, så jeg kan ta bilde av det jeg vil».

Arbeidsgiver har altså mottatt flere avviksmeldinger, både muntlig og skriftlig, uten at dette har ført til endinger. Enhetslederen fratok derfor sykepleieren hens sykepleieroppgaver, slik at hen da fungerer som en helsefagarbeider. Arbeidsgiver skriver i sin redegjørelse til Helsetilsynet at de ikke har tillit til at sykepleieren kan utføre sykepleieroppgaver.

Sykepleieren skal også ved flere anledninger har diskutert taushetsbelagte opplysninger med andre enn tilsynslegen.

Helsetilsynet bestemte seg for å begrense sykepleierens autorisasjon.

Case 2: Summen av feil

Bekymrede kolleger meldte fra til ledelsen om en nyansatt sykepleier som virket usikker og ukjent med rutinene. Sykepleieren hadde fått seks opplæringsvakter. Det er tre mer enn normalt ved den kommunale institusjonen.

Eksempler på bekymringsmeldinger arbeidsgiver fikk, gjaldt manglende journalføring, sykepleieren skrev ikke inn nye pasienter, hen videreformidlet ikke telefonbeskjeder og opplevdes vanskelig å samarbeide med. Kollegaer som prøvde å gi sykepleieren råd, ble ofte møtt med sinne.

Legemiddelhåndtering var ett av områdene det ble meldt bekymring på etter feil med dosering av blant annet opioider og Sobril. Ingen av feilene førte imidlertid til skade på pasienter.

Sykepleieren skal ha utført feil smittevernsrutiner i forbindelse med en pasient med en spesiell diagnose. Hen skal også ha nektet en beboer hjelp da en pleiemedhjelper kontaktet sykepleieren for bistand til smertelindring. Sykepleieren skal ha blitt sint på pleiemedhjelperen. Til arbeidsgiver skal sykepleieren ha forklart at sinnet skyldes at hen selv var opptatt med en kritisk syk pasient i egen avdeling. Konsekvensen ble at pasienten ikke fikk smertelindring før dagvakten kom på jobb.

Fratatt sykepleieroppgaver

I et annet tilfelle overlot sykepleieren ansvaret for to pasienter til en sykepleierstudent. Sykepleierstudenten fulgte opp den ene pasienten etter instrukser fra legevakten. Den andre pasienten var terminal og døde denne natten. Til sitt forsvar overfor arbeidsgiver sier sykepleieren blant annet at sykepleierstudenten rapporterte at alt var ok, og at sykepleieren derfor ikke mente det var noen grunn til selv å sjekke pasienten.

Sykepleieren har vært i flere samtaler med sin arbeidsgiver, hvor det er forsøkt å finne løsninger. Sykepleieren sier i ett av de siste møtene, til sitt forsvar, at vedkommende mente det var lite rom for opplæring ved arbeidsstedet. Sykepleieren hevdet på dette møtet det var små, praktiske ting som hindret hen å utføre sykepleieroppgaver som urinprøver, utfylling av papirer, rekvisisjoner og legemiddelbestilling.

Sykepleierens leder hevder på sin side at dette er helt elementære og grunnleggende sykepleieroppgaver. Arbeidsgiver hevder at sykepleieren reagerer med sinne på bekymringen rundt hens arbeidsutførelse. Arbeidsgiver bestemte seg derfor for å frata sykepleieren alle sykepleieroppgaver.

Tre måneder etter dette møtet får sykepleieren varsel om oppsigelse. Sykepleieren var på dette tidspunktet sykemeldt og er ikke oppført med nytt arbeidsforhold.

Helsetilsynet skriver i sin avgjørelse at selv om ikke de enkelte sakene i bekymringsmeldingene er spesielt alvorlige, mener de sykepleieren samlet sett bryter kravet om faglig forsvarlighet. De bestemte derfor å begrense sykepleierens autorisasjon.

Arbeidsgivers ansvar

Helsetilsynet har i sin årsmelding for 2019 tatt inn et eget kapittel om hva arbeidsgiver skal gjøre dersom helsepersonell ikke er faglig gode nok til å utføre jobben forsvarlig.

Å sørge for at helsetjenesten som gis er forsvarlig, er et arbeidsgiveransvar. Pasientene skal være trygge på at både sykepleiere, leger og andre kan jobben sin. Men arbeidsgiver har også et ansvar for sine ansatte. Arbeidsgiver har en plikt til å sørge for at helsepersonell har fått nødvendig opplæring og rammer til å utføre sitt yrke.

Helsetilsynet minner derfor arbeidsgivere og helsepersonell om at selv om noen har en autorisasjon, er ikke den alene en garanti for at helsepersonellet holder faglig mål.

Fakta om praktiske konsekvenser av begrenset autorisasjon

Hvilken praktisk betydning har det for en sykepleier som mister sin autorisasjon? Ganske mange. I Helsetilsynets konklusjon står det blant annet:

  • – Din arbeidsgiver må være informert om tilsynssaken, og din nærmeste leder må være kjent med begrunnelsen og bakgrunnen for at din autorisasjon er begrenset og hvilke vilkår som gjelder for din begrensede autorisasjon. Du har selv ansvar for å informere nåværende og fremtidige arbeidsgivere om dette.
  • Sykepleierens arbeidsgiver må sende en bekreftelse til Statens helsetilsyn om at de er informert om bakgrunnen for begrensningene og hvilke forpliktelser som er knyttet til begrensningen.
  • Dersom sykepleieren bytter jobb, må også sykepleierens nye arbeidsgiver bekrefte dette skriftlig til Helsetilsynet. Arbeidsgiver forplikter seg på sin side å sørge for at sykepleieren får nødvendig opplæring, og at sykepleieren må jobbe under veiledning av annen sykepleier.
  • Arbeidsgiveren må i tillegg avgi rapport til Statens helsetilsyn hver sjette måned. Disse rapportene skal blant annet inneholde arbeidsgivers vurdering av sykepleieren yrkesutøvelse, inkludert opplysninger om opplæring og veiledning, samarbeidsevne, samt eventuelt fravær.
  • Sykepleieren kan ikke kan være eneste sykepleier på vakt og kan ikke jobbe nattevakter.
Les også: