Sykepleiere, vernepleiere og farmasøyter har blitt enige om 77 standarder for beste praksis i legemiddelhåndteringen i pleie- og omsorgstjenesten.

De observerer blikkontakt, trøsting og atferd basert på erfaring uten å bruke anerkjente metoder. Også muligheten for fagutvikling, mange arbeidsoppgaver og tverrfaglig samarbeid påvirker vurderingene.

Etter samhandlingsreforma har det vore ein auke i komplekse, pasientretta oppgåver for sjukepleiarar i kommunehelsetenesta. Behovet for kompetanseheving er stort, men det manglar ein overordna strategi.

Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.

Farsrollen har endret seg, og fedrene har blitt mer aktive i barneomsorgen. Likevel kan de føle seg ekskludert under graviditeten, fødselen og oppfølgingen på helsestasjonen.

Praksisveilederne ser på akademisering av spesialutdanningene som en naturlig følge av samfunnsutviklingen.

Studien viser at agitasjon er svært vanlig hos personer med demens, og at jo mer agiterte personene er jo dårligere fungerer de i stell og påkledningssituasjoner.

Kartleggingen viser at skolehelsetilbudet ikke er i tråd med Helsesdirektoratets anbefalinger, og at det er store variasjoner mellom fylkene.

Studien viser at forholdet mellom studenter og praksisveiledere har betydning for hvordan studentene oppfatter eget læringsutbytte i praksis.