Det er naturlig å spørre seg om temperaturen på føde- og barselavdelingene over julen ville vært mer human med en styringsmodell som fokuserte på velferd fremfor profitt. Men dette er ikke en tekst om den norske statens nedbygging av sykehus og ressurser. Dette er en tekst om julen. 

En 10-års plan for å styrke det psykiske helsefeltet ble nettopp vedtatt på Stortinget, men hvor forpliktende er den?

Sjelden har jeg sett så mange «eksperter» og professorer konkludere på tynt grunnlag som i saken om Ingvild Kjerkols masteroppgave. Det kan være lurt å puste med magen nå. 

Sjukepleiarar som rettleiarar har ikkje berre ei avgjerande rolle for dagens pasientar, men for framtidas helsevesen. For å sikre at dei kan gjere jobben sin, må vi ta strukturelle grep som gjev dei tilstrekkelege ressursar, opplæring og støtte. 

Vi må beholde kravet om to års klinisk erfaring som sykepleier før opptak til spesialsykepleie. Og vi må legge til rette for at studentene både kan og vil fullføre sin mastergrad.

Vi må tenke bredere og helhetlig hvis vi skal lykkes med å redusere psykiske plager og lidelser. Og vi kan alle bidra med vårt for å forebygge bedre.

Det er uforsvarlig å legge ned akuttberedskapen på grunn av geografi og værforhold. Vi er et av få sykehus her i landet som har tilholdssted på en øy. Sykehuset vårt berger liv.