Det er ikke for moro skyld at helsepersonell skriker av full hals. Det er fordi vi frykter for helsetjenesten, fremtiden vår og – ikke minst – for pasientene våre.

Piloter, brannmenn, politi og fotballspillere, alle trener for å bli bedre. Innenfor de somatiske helsetjenestene har man også sett betydningen av å trene. Dessverre gjelder det i mindre grad for psykisk helsevern.

– Paradokset for oss fagfolk er at vi skal rope høyt på vegne av de sårbare som trenger hjelp. Men vi må for all del ikke glemme å løfte og fremme det som er bra, skriver innleggsforfatteren.

Helsesykepleiere må fortelle hva en helsesykepleier er. Vi må fremme og utvikle helsetjenesten vi utfører til barn, unge og familier. Men vi må også ivareta faggruppens egen identitet nå og i fremtiden.

Barn som pårørende må inkluderes og snakkes med, uansett hvor vanskelig og fortvilet situasjonen er. Konsekvensene av å stenge barn ute når sykdom rammer, kan bli store.